Som eneste publikasjon som er interessert i den slags, presenterer oljekrisa også i år noen sentrale tall over reserve- og produksjonsutviklinga for råoljen på norsk sokkel i året som gikk.

Tabellen er basert på tall publisert av oljedirektoratet 11. mars. Det er i alt ca. 50 produserende felt på sokkelen, men disse 20 representerer ca. 85 pst. av total produksjon, og gir dermed et ganske representativt bilde av situasjonen.

Når det gjelder høyre kolonne i tabellen, bør det tilføyes at den sannsynligvis ikke fanger opp direktoratets årlige revisjon av restinnholdet i produserende felt. Det ble foretatt en ganske kraftig oppskriving på 40-50 mill. kubikkmeter for sokkelen som helhet i 2007.

Det er langt mer moderate endringer i 2008. Som nevnt i ressursregnskapet er det gjort en samlet bruttooppskriving på 39 mill. kubikkmeter soe for både gass- og oljereservene i 2008. Så for oljens del vil dette bare gi bagatellmessige utslag i helhetsbildet.

Jeg har tidligere brukt betegnelsen "ned blindgata med gassen i bånn", og den er det all grunn til å opprettholde. Norsk sokkel er uten styring. Oljemafiaen fortsetter med en rovdrift uten sidestykke i verdens oljehistorie, mens politikerne bevisst ser en annen veg. De vil åpenbart ikke ha noe med saken å gjøre.

Som vi ser er disse 20 felta, grunnstammen i norsk oljeproduksjon, ved årsskiftet nedtappet fra opprinnelig 3 436 til 680 mill. kubikkmeter, eller til ca. 19 prosent av opprinnelig innhold. Antar vi at de vil stå for noe i underkant av 100 mill. kubikkmeter av produksjonen i 2009, har vi et forhold mellom reserver og produksjon på ca. 7 år!

Det vil snart kreve umulig høye investeringer å holde r/p nede på 7 år i slike svinnende oljeressurser. En r/p på 10 år i produserende reserver på 600 mill. kubikkmeter betyr en årsproduksjon på 60 mill. kubikkmeter - halvparten av dagens nivå.

Hallo, kan noen høre meg? Vi snakker ikke lenger om en gradvis, jevnt fallende oljeproduksjon, men om et sammenbruddsscenario.

En kunne forvente at enhver ansvarlig regjering som står ansikt til ansikt med en slik katastrofal ressurssituasjon ville sette himmel og jord i bevegelse for å drøye ut de gjenværende reservene, noe som bare kan skje gjennom en kraftig reduksjon i utvinningstempoet.

Men ikke i Norge. En rødgrønn regjering som ellers er ivrig etter å propagandere miljøvern, ansvarlighet og helhetstenkning, er brått blitt både blind og døv. I stedet settes gassen i bånn. Alt skal ut fortest mulig. Dette er å valse inn i katastrofen med åpne øyne.

Disse 20 felta, som i hovedsak er gamle, store hjørnesteinsfelt, har falt noe raskere enn totalproduksjonen, som var ned ca. 5 pst. i fjor. Det er uttrykk for en situasjon få er klar over, og som vil kunne bidra til sammenbruddsprega fallrater i løpet av få år:

De nye felta, som skulle stå for produksjonen etter hvert som de gamle tømmes, er små, og de tømmes meget raskt ved hjelp av "moderne" teknologi. De bidrar derfor en kort tid uforholdsmessig mye til totalproduksjonen i forhold til sin egen størrelse, men får en tilsvarende kort levetid.

Et kjerneeksempel på dette er Kristin, som befinner seg midt oppe i tabellen.

Du lurer kanskje på hva et felt som bare inneholdt opprinnelig 24 mill. kubikkmeter olje har å gjøre som sokkelens 9.-10. største produksjonsfelt? Årsaken er nettopp den som er nevnt: Kristin ble satt i produksjon først høsten 2006, og er allerede i løpet av to og et halvt års drift tømt for nesten halvparten av sitt innhold.

Med 14 millioner kubikkmeter gjenværende olje, og et uttak i fjor på 4,4 mill., har vi et forhold mellom reserver og produksjon på 3 år! I praksis betyr dette at produksjonen fra Kristin allerede om en 2-3 års tid vil være redusert til en bagatell av hva den er i dag.

Også Fram (nr. 16 på lista), som ble satt i drift for en fem års tid siden, kan nevnes i denne sammenhengen. Fram er i løpet av denne korte tida nedtappet fra opprinnelig 24 til 11 mill. kubikkmeter. Likevel ble det i fjor tatt ut 3,3 mill. kubikkmeter, noe som også gir en r/p på vel 3 år.

De kaller det effektivitet. Det er katastrofalt for den langsiktige produksjonen.

I stedet for å se sannheta i hvitøyet og presentere den for folk og politikere, bruker oljedirektoratet i hovedsak to argumenter for å få oss til å sove videre:

1. Økt utvinningsgrad i eksisterende felt.
2. Vi finner mer olje.

Utvinningsgraden har økt, både på norsk sokkel og i verdens oljevirksomhet for øvrig, det er helt riktig. Men - dette har skjedd over lang tid. Vi ser at tidsvinduet som nå er tilgjengelig er svært lite i sammenlikning. En erstatningsgrad på 10 pst. på denne måten av årlig uttak er trolig mer enn vi kan våge å håpe på.

Til tross for rekordleting, er funnene katastrofalt lave i forhold til utvinningstakten. Direktoratet har anslått oljefunnene i 2008 til samlet 30-80 mill kubikkmeter. Ingen veit hvor mye det eksakt er tale om, og hvor mye av dette som er drivverdig. Nettoresultatet vil trolig havne i nederste del av estimatet, og det er langt fram til drift.

Om vi skal se på hva som vil kunne komme i drift i løpet av de nærmeste åra, befinner det seg i øyeblikket 9 PUDer (plan for utbygging og drift) i direktoratets liste: Alve, Gjøa, Morvin, Skarv, Tyrihans, Vega, Vega Sør, Volund og Yme. Til sammen vel 100 mill. kubikkmeter olje. Om vi fordeler dette på 4 år, gir det en erstatningsgrad på 25 pst. ved en oljeutvinning på 100 mill. kubikkmeter årlig.

Alt i alt en erstatningsgrad på ca. 35 pst. årlig framover - om vi er optimister.

Som direktoratet skriver videre i ressursregnskapet ble de samlede gass- og oljereservene redusert med 204 mill kubikkmeter soe i 2008. Samlet uttak var på 243 mill. kubikkmeter soe. Erstatningsgrad: 16 prosent!

La oss heller ta en hijab-diskusjon, dere, det er enklere, og selvsagt langt viktigere.