Gass: Russland ser til Kina

(24/3-06) Det er noe hjelpeløst over EU-ledernes snakk om å utvikle et felles energimarked i unionen. Dette er tapernes forsøk på samling i bånn, og de veit det sjøl. Ettersom egne, allerede begrensa energikilder svinner, vil EU bli stadig mer avhengig av import. Noe alternativ som virkelig monner til gass gjennom russiske rørledninger fins ikke.

Av Jan Herdal

Framtidsutsiktene er derfor helst at enkeltlandene i EU vil slåss så fillene fyker innbyrdes om stadig knappere energitilførsler. Det vil neppe fremme verken ”fellesskapstanken” eller ekspansjonsevnen. Den gryende energikrisa er globaliseringas verste fiende. EU som oppstigende imperialistisk prosjekt er trolig over toppen samtidig som oljen er det.

Energileveranser og energisikkerhet har ikke uventet i løpet av kort tid utviklet seg til topprioritet for utenrikspolitikken til de vestlige land, som nesten uten unntak er store netto energiimportører. Dette betyr også at de i økende grad vil være rivaler på det samme, stadig knappere, marked.

Russland er på sin side i stigende grad blitt klar over sin posisjon som energisupermakt.

Russisk salg av naturgass til Kina vil redusere Russlands avhengighet av det europeiske marked, framholdt f. eks. flere ledende vitenskapsmenn i Moskva ifølge pressebyrået RIA Novosti, i forbindelse med at de to land undertegnet et memorandum om energisamarbeid den 21. mars.

Planen er at gasseleveransene til Kina til å begynne med skal gå via rørledning fra Vest-Sibir, og deretter også fra Øst-Sibir. Totalt kan det bli tale om 60-80 milliarder kubikkmeter årlig. En rørledning til Kina kan stå ferdig i 2011. Det foreligger også planer om skipsfrakt av LNG til kinesiske havner.

Konstantin Simonov, leder for tenketanken Senteret for samtidig politikk i Moskva, sa at Russland bør svare på europeisk press ved å fokusere på det asiatiske markedet: - Europa forsøker å drive utpressing med sin diskusjon om alternativer til russisk gass, til tross for at de egentlig ikke har noen alternativ. Deres egen produksjon synker, sa han.

- Vår nasjonale energistrategi utarbeidet i 2003 innebærer diversifisering av olje- og gasseksporten. Russland er i dag for avhengig av det europeiske markedet. Diversifisering vil gi Russland nye markeder og bedre kort på hånda under forhandlinger med utenlandske partnere, sa Valerij Nesterov, analytiker ved investeringsselskapet Troika-Dialog ifølge pressebyrået.

Statseide Gazprom, som i stor grad er i en monopolsituasjon, har på sin side framholdt at forbrukerne er like avhengige av at Russland vil selge sin gass, som Russland er av europeisk etterspørsel. Russland har et energisultent kinesisk marked i bakhånd dersom etterspørselen fra Europa skulle synke, noe som for øvrig knapt nok er mulig, mente han.

Gazproms planer går ut på å opprettholde en andel på rundt 25 prosent av det europeiske gassmarkedet. Det fins også planer om en viss økning til områder i det nordlige Europa og på Den iberiske halvøya.

- Men dersom forbrukerne frykter økt avhengighet eller har bedre alternativ, noe jeg tviler på, kan Gasprom lett reorientere seg til f. eks. asiatiske markeder, sa Nesterov.

Dmitrij Mangilev, analytiker tilknyttet Prospect Investment i Moskva, sa at tross enorme investeringskostnader vil russiske gassleveranser til Kina gi god avkastning på lengre sikt: - Kinas konsum vil fortsette å øke. Kina og Asia for øvrig er de markeder som utvikler seg raskest, framholdt han.