Jeg har tidligere anslått at global luftfart slik vi kjenner den vil være historie et sted rundt 2016 på grunn av ei eskalerende oljekrise. I øyeblikket kan det se ut som om en islandsk vulkan kan gjøre jobben i løpet av noen uker.

Slik vil det neppe gå. Det kommersielle trykket øker, og prøveflygninger synes å indikere at faren er overdrevet. Noe annet blir det om Katla skulle gå i lufta, men foreløpig tyder mye på at lufttrafikken helt eller delvis vil komme i gang igjen om ikke så lenge.

Langvarig usikkerhet vil imidlertid være jevngodt med flyforbud. Ingen flypassasjerer stiller opp om det ikke er noenlunde sikkert at flyet går, og at du kommer deg hjem. Også et flyhavari nå som bevis på at sikkerheten er tilsidesatt vil være en katastrofe for bransjen.

Status så langt: Et middels vulkanutbrudd stenger storparten av europeisk luftrom i dagevis. Permitteringsvarslene hagler. Flyselskapene, allerede nedlesset i gjeld og økonomisk på felgen, trues av massekonkurser (et spørsmål om et par uker, ifølge svenske eksperter). Samlet tap pr. dag er av IATA anslått til ca. 1,2 mrd. kroner.

Bare på Gardermoen er 12 000 arbeidsplasser i vektskåla. 40 prosent av omsetningen på flyplassen kommer direkte fra flytrafikken, men uten fly forsvinner også alt det andre. Flytoget overlever ved å ta oppdrag for NSB.

Store deler av persontrafikken på landsbasis rammes hardt i et land som har basert seg sterkt på luftfart, og oljevirksomheten, som i dag er hundre prosent avhengig av helikopertransport, påvirkes raskt. Luftambulansen slås ut.

Omtrent slik vil effektene også være av Peak Oil om noen år. Men da vil de være permanente, og ikke resultat av et kortvarig, uventet kriseforløp. Bedre argument for utbygging av jernbane til hele landet kan vanskelig skaffes.

Slike mer langsiktige vurderinger av dagens krise glimrer stort sett med sitt fravær i mediene. Det handler om å få flyene på vingene igjen. Foreløpig har jeg bare registrert ett unntak i form av en DN-leder.

Som vanlig benyttes "klimastrevet" som omskriving for oljekrisa, men det skinner også igjennom at petroleumsavhengigheten har begynt å bekymre, og at jernbane til og med i disse markedsorienterte og reaksjonære kretsene nå tåles nevnt. Ja, ikke bare det, det er sannelig blitt det "mest åpenbare alternativet for massetransport".

Tenk det, Hedda.

At "lyntoglinjer" inngår, viser at heller ikke monopolkapitalens talerør ennå har skjønt hvilken fatal effekt oljekrisa kommer til å ha på global, inkludert norsk, økonomi.