Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

ASPO International
 Australia
 Canada
 
Tyskland
 USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Energy Watch Group
Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oliekrise.dk

Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
Post Carbon Living
PowerSwitch

API
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektorate
t
 

 Tilbake til forsida

 

Hyping uten dekning



Dette oversiktsbildet fra US Geological Survey, trykt i Norsk Sokkel i 2008,  viser at de olje- og gassholdige sedimentbassengene i nordområdene i all hovedsak befinner seg på russisk område. I norsk sone, inkludert det nye delelinjeområdet, fins i beste fall smuler.

 

 

Av Jan Herdal
Publisert 28. april 2010

 

At norsk oljevirksomhet trenger gode nyheter er bare fornavnet. Hypingen både av delelinjeavtalen og ikke minst av mulige petroleumsforekomster i den delen som nå sannsynligvis blir norsk sone i Barentshavet er derfor forståelig.

Lofoten/Vesterålen var nedtur. Det trengs et nytt fata morgana. Hva slags feltundersøkelser Econ Pöyry bygger dette luftslottet på, holder de klokelig kjeft om. Spekulativ foilware blir ingen andre enn "analysefirmaer" rik av.

Etter hva som framgår av kartene, blir det omstridte området delt sånn omtrent på midten. Et lite overraskende kompromiss etter 40 års uenighet, og etter alt å dømme det beste for begge parter.

NRK Dagsrevyen overgår seg sjøl og presenterer en graf med betenkelig fallende russisk gassproduksjon i framtida. Russerne skal ha hatt det travelt, og har derfor gitt Norge en nærmest fantastisk god avtale.

Om denne typen sprøyt er nødvendig for å runde gnomene i Stortinget, er det for så vidt både forståelig og tilgivelig, men det blir ikke sannere av den grunn.

Stort mer på hue er det vanskelig å stille verden. NRK burde kanskje presentere en kurve over norsk oljeproduksjon, og nøkterne prognoser for framtida? Det har hittil glimret med sitt fravær i statskanalen. For ikke å snakke om norske gassreserver.

Jeg har ikke studert de russiske medienes omtale av saken, men kan vanskelig tenke meg denne vinkelen: - Takk og pris, karer, der berget vi gassforsyningen vår i tolvte time.

Hypen er avslørende nok på norsk side. Her trengs den.

Russland har 50 000 milliarder kubikkmeter påviste reserver av konvensjonell naturgass, ca. 20 ganger så mye som Norge, og de mest interessante prosjektene ligger helt andre steder enn i det etter russisk målstokk beskjedne delelinjeområdet. Det er og blir randsone.

Det er nok å vise til Sjtokmanskoje litt lenger øst, i ubestridt russisk område, og som aleine trolig innholder mer gass enn alt som fins på norsk sokkel. Sjtokmanskoje er første prosjekt i området. Det er utsatt på grunn av den økonomiske krisa som har ført til redusert gassetterspørsel i Europa.

Sjtokmanskojene ligger på rekke og rad - østover.

Nordområdene er relativt dårlig undersøkte, og kan av den grunn fortsatt blåses opp hinsides enhver fornuft. Det antas at mesteparten av ressursene består av gass. Og det som fins av anslag, viser at det meste ligger på russisk sokkel.

I norsk sone, inkludert det nye området, ligger i beste fall smuler, noe som bekreftes av dette kartet i Aftenposten (røde felt). Et magert resultat av 81 letebrønner i norsk del av Barentshavet viser det samme.

I 2006 skrev jeg denne artikkelen med tittelen Hva om Barnetshavet er tomt? Her vises det bl.a. til en SINTEF-analyse som peker på at ressursene i store deler av norsk del av Barentshavet har ligget så grunt at de sannsynligvis har lekket ut i åras løp.

Det er all grunn til å stille spørsmål ved US Geological Surveys forestillinger om utvinnbare petroleumsressurser. Historisk har de vist seg like "overoptimistiske" som oljedirektoratets prognoser over norsk oljeutvinning.

I juli 2008 presenterte USGS sin nedreviderte oversikt over sedimentområder og mulige petroleumsressurser i arktiske strøk. Oljedirektoratet trykte ovenstående bilde i Norsk Sokkel det året. I denne artikkelen skrev jeg bl.a. følgende:

"Bildet er fort oppsummert: Sedimentene ligger i all hovedsak på russisk territorium, med unntak for noen mindre områder utenfor Alaska (North Slope) og på østkysten av Grønland. USGS mener at 70 pst. av ressursene i nord består av gass, og at den stort sett er russisk."

Og:

"Det norske territoriet i Arktis befinner seg helt i randsona av et i hovedsak russisk sedimentbassenget. For moro skyld kan vi nevne at sjøl optimistiske USGS tror det norske randområdet inneholder bare 1,4 mrd. fat olje og 900 mrd. kubikkmeter gass."

Ingen ting er endret siden 2008, med unntak av at situasjonen på norsk sokkel raskt forverres. Trekker vi av litt for USGS-hyping, er norske samla forekomster i nordområdene omtrent på nivå med Lofoten/Vesterålen.

Og det er ikke små områder som må gjennomtråles i jakt på småslanter. Totalt er norsk økonomisk sone mange ganger så stor som fastlands-Norge.