Fra
utopienes verden
Av: Jan Herdal
Publisert: 18. mai 08
Brutal virkelighet: Tross et voldsomt mediefokus
de seinere åra, viser siste elektrisitetsoversikt fra IEA at
alternativ energi (vind, sol, bølgekraft) fortsatt bare står for 2
prosent. av elektrisitetsforsyningen i OECD. Fossil kraft: 64,
atomkraft 21 og vannkraft 13 prosent. (Kilde: IEA)
Løgnen har mange navn. I politisk
sammenheng er begrepet utopi en utbredt variant. En forutsetning for å
få lov til å delta i norsk energidebatt, synes å være at du må se bort
fra fundamentale fysiske kjensgjerninger og lover, og holde hodet
trygt over skylaget.
Det er ikke mer enn et par år siden at
biodrivstoff ble lansert som privatbilismens nye frelser. Fra dag én
førte oljekrisa.no en ensom kamp her til lands for å vise at dette av
flere grunnleggende årsaker aldri kan bli noe reelt alternativ til
olje.
Energimengdene som skal erstattes er helt enkelt
for gigantiske.
Etter gradvis å ha blitt sanksjonert av
toneangivende internasjonale kretser, inkludert FN, Verdensbanken og
Det internasjonale pengefondet, er denne erkjennelsen omsider i ferd
med å bli allmenn også i det norske politiske miljøet.
I en kronikk i Dagbladet fredag 16. mai påpeker
til og med Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen
helt riktig at vi brenner mat i en verden som sulter.
Likevel er han snar til å slutte seg til den nye,
allmenne utopien som nå lanseres for fulle seil av kyniske politikere
– såkalt 2. generasjons biodrivstoff fra avfall og skog. Meningen er
åpenbart at den skal kunne holde "debatten" trygt på et sidespor de
neste 5-10 år.
Disse utopiene blir farligere for hver dag som
går uten reell handling.
Selve tanken om at millioner av år med solvarme
som er lagret og konsentrert i fossil energi skal kunne erstattes av
ett eneste års ”sanntid” fotosyntese, som samtidig skal benyttes til
en rekke andre formål (mat, klær, tømmer, brensel) er absurd, da den
er i strid med fundamentale naturlover.
Vinnina går opp i spinninga. Arbeidet med å samle
inn (konsentrere) denne spredte energien blir for - nettopp -
energikrevende.
I norsk energidebatt glimrer det grunnleggende
begrepet netto energiavkastning stort sett med sitt fravær.
Flere forskere, bl. a. den svenske
landbruksforskeren Torbjörn Rydberg og amerikanerne
David Pimentel ved Cornell Universitet og
Tad Patzek ved California Universitet, mener at energiregnskapet for
biodrivstoff er direkte negativt – dvs. at det går med mer energi til
prosessen enn hva som kommer ut.
Hvis verden mangler
energi, og ikke energibærere, er biodrivstoff i så fall det
motsatte av en løsning.
USAs energidepartement
fikk for noen år siden utarbeidet en rapport som viste en netto
energiavkastning på ca. 20 prosent for etanol produsert av amerikansk
mais. La oss ta utgangspunkt i dette.
Det blir riktignok
stadig dyrere å utvinne også olje, men vi er neppe langt fra sannheten
om vi sier at netto energiavkastning av global oljeutvinning fortsatt
er ca. 80 prosent i gjennomsnitt. Det vil si at når vi utvinner 10 fat
olje, går energi tilsvarende 2 fat med i prosessen. Ut til konsum: 8
fat.
For etanol er tallet
ganske nøyaktig omvendt, om vi holder oss til forutsetningene i
rapporten til USAs energidepartement. For å produsere 10 fat etanol
går energi tilsvarende 8 fat med i prosessen. Ut til konsum: 2 fat.
For å opprettholde
forbruket, trengs det dermed 4 fat etanol for hvert fat olje.
Brukt som bildrivstoff
gir etanol i tillegg ca. 30 pst. kortere kjøredistanse enn bensin, og
enda mindre i forhold til diesel. Vi trenger 5 fat etanol for å
erstatte 1 fat bensin.
Verden bruker nå 87
mill. fat olje i døgnet. Hvor mange kloder trenger vi for å kunne
produsere 400 mill. fat etanol i døgnet?
Den samme verdenen
mangler mat, og ekspertisens enkle og logiske råd er å dyrke mer mat
fra jordbruksområder som ligger brakk, bl. a. i Afrika og Øst-Europa.
Moderne jordbruk
benytter i gjennomsnitt ca. 10 kalorier fossil energi for å produsere
1 kalori mat. Oljeprisen er doblet i dollar på ett år, står for tida i
126 dollar fatet, og skvetter videre opp for den minste fjert av en
eller annen potentat i Midtøsten. Over 800 mill. mennesker sulter
allerede, og vi blir 80 mill. flere årlig.
De som har
medieklippekort og dermed makt til systematisk å holde norsk
energidebatt over skylaget, kan i det minste begynne å spørre
hverandre hvor denne oljen skal hentes fra.
Siden verdens
oljeutvinning flater ut, kan den i realiteten bare tas fra mindre
nødvendige formål – f. eks. massebilisme, luftfart og cruisetrafikk.
Alternativ energi (vind,
sol, bølger m. v.) har hatt et voldsomt mediefokus de siste år, men
ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) utgjør den fortsatt bare
2 pst. av total kraftforsyning i OECD-landene. Fossil energi står for
64 pst., atomkraft for 21 pst. og vannkraft for 13 pst.
Kanskje på tide å
komme ned på jorda og innse at framtidas viktigste energiform er
energisparing?
|
