En merkelig tid

Jeg skjønner det norske ordtaket "verden vil bedras" nå.

Den siste uken har jeg lagt merke til at oljeprisen har kommet ned -
litt - og dette blir presentert som om den har krasjet. Glem at
den likevel er historisk høy! Glem også at det er ingenting som
tyder på at den skal ned til hva den var bare for ett år siden -
for ikke å si hva den var for tre år siden!

Og så ser jeg mediespinnet om at E18 her i Vestfold/Telemark er blitt
utsatt. Så forferdelig, og mye er skrevet og sagt om det - men ingen
slipper til de som skriver om tomme veier og forlatte flyplasser (jeg er
en av dem). Jeg prøver og prøver å stille spørsmålet: Hvem skal bruke
alle disse fine veier om tjue år?

Så får vi kose oss på BBC med bilder fra London, hvor det nye flyet -
det største i verden - har landet. Et medieeventyr, Disneyland, hvor
ingen tenker eller minnes på eller VIL minnes om det store spørsmålet.
Nemlig: Hvor lenge kan et sånt under fly i tiden etter oljetoppen?
Antagelig kommer det til å bli satt på bakken lenge før de siste
personbilene parkeres for godt.

For en merkelig tid vi lever i. Eller, som dama på Titanic sa det "Go
back to my room - I will have tea when I come back"!

Christopher Briggs,
Larvik

(Publisert: 19/5-06)