|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Sannhetens øyeblikk
(13/6-07) Virkeligheten farer gjerne hardt med alle former for sjarlataneri og innholdsløs markedssvada. En "task force" nedsatt av den britiske regjering mente i 1999 at landet skulle forbli nettoeksportør av petroleum fram til 2010. Av Jan Herdal Hvordan har det gått? Nå har det britiske handels- og industridepartementet måtte bite i det sure eplet og legge fram dokumentasjon som viser at det ikke har vært mer hold i dette enn hva det har vært i de norske myndighetenes vyer på samme område. Som det framgår av grafen over, mente arbeidsgruppa at det skulle produseres (rødt punkt) totalt 4 millioner fat oljeekvivalenter (olje og gass samlet) pr. døgn i 2005. Resultatet ble ca. 3,3 millioner, en bom på nesten 20 prosent, og kurven viser at produksjonen fortsatte å falle like sterkt i størsteparten av 2006, inntil Buzzard kom på nettet utpå høsten. Så langt vyene kontrollert opp mot faktisk, historisk produksjon.
Ole Brum tegner og forteller Det fins overhode ikke grunnlag i realitetene for en slik optimisme, noe de første offisielle produksjonstall for 2007 også bekrefter. Men selv disse fortsatt håpløst optimistiske anslagene er som vi ser langt unna arbeidsgruppas anslag på 3 millioner fat i 2010 (rød prikk). Grafen under viser hvordan det konkret har gått med målet om nettoeksport til 2010. Det framgår av den grønne, prikkede linja. Den drattet som vi ser under nullpunktet allerede tidlig i 2005, 5 år før planen, og til og med de britiske myndighetene innser nå at den aldri vil bevege seg over på plussiden igjen - selv om de altså på minussiden fortsatt opererer med en illusorisk utflating for 2007 og 2008. Legg likevel merke til slutten av den grønne linja: Selv de britiske myndighetene regner med at landet i 2012 - om fattige fem år fra nå av - kommer til å ha et fossilt energiunderskudd på 70 millioner tonn oljeekvivalenter/år. 70 millioner! Slik ser en raskt ankommende energikatastrofe ut. Britisk økonomi vil ikke kunne betale den prisen det vil koste å fravriste andre slike oljemengder i dagens marked. Dette vil framtvinge en dramatisk reduksjon i forbruket, med tilsvarende konsekvenser for samfunnet. Sammen med det øvrige Europa bør britene snarest begynne å studere filmen The Power of Community - How Cuba Survived Peak Oil. Hvorfor den britiske utviklinga er interessant for Norge? Fordi: 1. De britiske fallratene i dag er Norge i morgen. 2. De offisielle løgnene/illusjonene (stryk det som ikke passer) om oljeproduksjonen er åpenbart et internasjonalt fenomen.
|
