USA som "lavkostland"
Av Jan Herdal
Publisert: 28. mars 2008
(28/3-08) Eierne av norsk medieindustri må
åpenbart ha hatt et møte og blitt enige om at det norske folk må få
kjennskap til enhver detalj i "duellen" mellom mangemillionærene
Hillary Clinton og Barack Obama.
Andre medier sneier av og til innom den sosiale
virkeligheten i landet.
På CNN Money fant jeg en artikkel
om 30 år gamle Corey Carter i Camden,
Alabama, som tjener 35 kroner i timen på Hyundais bildelfabrikk i
Montgomery, 130 kilometer unna. Det gir ei bruttolønn på ca. 60 000
kroner i året, med dagens kronekurs.
Carter bruker nå 300 kroner i uka, en
fjerdepart av lønna, på bensin. Det er en dobling i løpet av få år: - Å gå
ut for å spise eller å gå på kino er ikke mulig. Du arbeider for
bensinen nå, sier Carter til CNN Money.
Den 33 år gamle småbarnsmora Carrie Frye må
pendle 110 kilometer daglig for å komme til og fra jobb. Hun kan tjene
opptil 1600 kroner uka, 6400 kroner måneden, om hun fyller kvoten sin
på en fabrikk i Selma som produserer puter til utemøbler.
Greier hun ikke kvoten, tjener hun 1100 kroner
i uka, eller 4400 kroner i måneden. Også hun bruker 300 kroner i uka
til bensin. Trolig har hun ikke råd til å bytte ut sin bensintørste
Jeep Cheerokee, noe som ville ha hjulpet litt.
Bensinbudsjettet hennes stjeler mat, legebesøk
og klær til barna.
Den liberalistiske politikken i USA, som
forutsetter en avvæpnet og forsvarsløs arbeiderklasse, har medført en
gigantisk opphopning av rikdom på eiersiden. Noe av den oppsamla
merverdien "lånes" tilbake til arbeiderklassen, ofte til ågerrenter på
vedvarende 12-15 prosent, uavhengig av Sentralbankens nedsettelse av
styringsrenta, som nå er nede i 2,25 prosent i USA.
Warren Buffett har selvsagt rett i at
myndighetenes milliardstøtte til finanssystemet, som aldri når fram
til låntakerne, er sosialisme for de rike og privilegerte som han sjøl
tilhører.
USAs arbeiderklasse er nå så utarmet av dette
svindelsystemet at det truer likviditeten, og dermed også profitørene.
Også de ville faktisk være tjent med at arbeiderne fikk beholde en
større del av den merverdien de skaper.
I et kapitalistisk samfunn forutsetter det
imidlertid en maktbalanse som ikke eksisterer i dagens USA.
|
