Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:
ASPO
Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Community Solution
Cost of energy
Energiekrise
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
Michael T. Klare
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Peak Oil
Peak Oil News
Planet for Life
Post Carbon Institute
PowerSwitch
The Great Rollover

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no - energi
Energikrise.no
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over

 Tilbake til forsida

Dagbladet selger hydrogenbedraget

 

(30/5) Energidekningen i norske medier er fortsatt generelt sett svært dårlig. Men noen er mer kunnskapsløse og/eller kyniske enn andre. Dagbladets bilmedarbeider Are Borgir er en av dem.

Av Jan Herdal

Tirsdag 30. mai leverer han et tresiders salgsinnslag for Statoils og Hydros hydrogenvirksomhet som er totalt blottet for selv de enkleste motforestillinger og kritiske spørsmål. Det er bare ett i rekken. Siden dette er mer reklame enn journalistikk, rammes det vel helst av markedsføringslovens krav til god salgsskikk.

Et par sitater fra loven:

§ 1, 4. ledd: All markedsføring skal utformes og presenteres på en slik måte at den tydelig framstår som markedsføring.

§ 2, om villedende forretningsmetoder, 2. ledd: Det er forbudt i næringsvirksomhet å anvende uriktig eller av annen grunn villedende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser.

I Borgirs artikkel står de mest banale salgsflosklene i kø: ”Miljøhistorie”, ”pionerland”, ”forurensingsfri trafikk”, ”framtidsrettet energisatsing”, osv., osv. Ledsaget av et svært bilde av to selgere som holder et par vannglass under eksosrøret på en bil. Det gjelder åpningen av landets første hydrogenstasjon og hva som omtales som starten på ”hydrogenveien” fra Stavanger til Oslo.

Som vi har gjentatt til det kjedsommelige på dette nettstedet: Verden står framfor ei energikrise. Hydrogen er ingen energikilde. Det er en energibærer som krever mer energi enn den gir. Hydrogen er derfor ingen løsning på energimangelen, det er det motsatte. Det er et forslag om å bruke mer av ei vare som det allerede er knapphet på.

Hvis primærenergien som benyttes til å produsere hydrogen er vannkraft, kan betegnelsen miljøvennlig forsvares. 50 prosent av Norges totale energiforsyning kommer fra vannkraft. Det er ekstremt mye i global sammenheng. I resten av verden produseres hydrogen stort sett ved hjelp av fossil energi. Dermed er både forurensings- og kretsløpsargumentet borte.

Selv Norge henter ca. 40 prosent av sitt totale energiforbruk fra fossil energi, primært olje. Etter hvert som oljen blir knappere og dyrere, vil stadig mer av vannkrafta måtte gå med til å holde i gang grunnleggende funksjoner i samfunnet. Til de hører selvfølgelig ikke massebilismen.

Borgir syter over at Stortinget ”sitter i eksoståka” fordi politikerne ikke vil være med på salgsjippoet. Kanskje landets energipolitikere endelig har begynt å skjønne noe. De veit at det må skaffes kraft til å drive Statoils, Hydros og Dagbladets hydrogeneventyr – og at denne krafta ikke fins. Ikke i dag, og enda mindre i morgen.

Ei strømkrise er allerede under full utvikling i Midt-Norge. Den er foreslått løst ved hjelp av mobile gasskraftverk. Verre skal det bli.

Hollywood kaller seg selv drømmefabrikken. Drømmer og illusjoner er pene omskrivninger av ordet løgn. Men det burde i det minste ringe ei bjelle i Dagbladets redaksjonelle ledelse når Arnold Schwarzenegger gjøres til avisas energipolitiske fyrtårn.

Også samferdselsminister Liv Signe Navarsete burde ha holdt seg borte fra dette livsfarlige tøyset. Det er ikke mye rødgrønt over et bedrag. Selv om det ikke skulle bli avslørt før Are Borgir er blitt pensjonist eller Dagbladet har gått inn.

Det vi her står overfor, er en kynisme som går over alle støvleskaft. Den er livsfarlig fordi den forer folk med illusjoner om framtidas energisituasjon, og trekker oppmerksomhet og ressurser bort fra en reell situasjonsvurdering og dermed reelle løsninger. Denne luksusen har vi ikke råd til så mye lenger - ikke en gang i oljelandet Norge.