Årets skattelister er enda en bekreftelse på at også forskjellene i Norge for lengst har nådd fascistiske proporsjoner. En undersøkelse i SSB-regi viste nylig at fordelingen av rikdom er tilbake til tida før sosialdemokratene begynte å bygge opp sin såkalte velferdsstat.

Den var ikke noe annet enn et midlertidig prosjekt for å møte "trusselen fra øst", og er for lengst omgjort til en kortvarig parentes i kapitalismens historie. Men statsministeren mener krisa roper på sosialdemokratisk "styring", ansvar og moderasjon. Frekkheten lenge leve.

Kan det være partikamerat Bjerkes årslønn på 10 millioner i DnB Nor han tenker på? Eller tidligere AUF-leder Alf Hildrum, nå leder for Frp-kanalen TV2, som fikk utdelt en aksjegevinst på 20 millioner kroner fra A-pressen, med LOs velsignelse? Eller millonbonusene i statlige selskaper som det skulle bli så veldig slutt på?

Utenriksministerens høyst private business i mangemillionklassen (nettoformue: 32 mill.) er vel i henhold til nyspråket å anse som det reineste velferdsprosjekt?

Les "Klassekampen" (avhengig, borgerlig liberal), og du blir orientert om at disse folka tilhører den norske "venstresida", og at Jonas Gahr Støre er slik en gudbenådet dyktig utenriksminister, formodentlig hevet over politikken, da. Vidunderlig hvor ansvarliggjørende 20 millioner i årlig statsstøtte er for en avis.

På topplan er de politiske partiene i dag ikke noe annet enn korrupte, parasittiske nettverk som eksisterer utelukkende i kraft av medlemmenes muligheter til å dele ut privilegier til hverandre. For Aps vedkommende noterer vi at ikke så lite av partikontingenten havner i lommene på reklamemannen Kjetil Try, som bokførte en netto skattbar inntekt på 4,5 mill. i fjor.

Storting og regjering er styrt av Oslo Vest, uavhengig av partifarge, og NRK er til for å skjule det. Oslo Vest gir blanke i om folk har arbeid. Oslo Vest vil sikre sine privilegier, koste hva det koste vil. Ingen har bevilget mer penger til kongehuset enn den sittende regjeringa, tre år på rad, i 2007, 2008 og i budsjettet for 2009.

Oljekrisa er i ferd med å føre OECD-sfæren ut i historiens verste økonomiske krise, og resultatene kommer ikke til å bli vakre.

En del av nomenklaturet har for lengst skjønt tegninga, og hamstrer jord i stor skala.
I Sverige har f. eks. partikamerat Göran Persson ordnet seg med egen politistasjon på godset sitt. Det er viktigere å vakte rikfolks privilegier enn å patruljere gatene. Planen er nok å hente slaver til landarbeid fra et globalt, forsvarsløst proletariat.

For utviklinga er global. Både nytt og gammelt aristokrati skjønner av historisk erfaring at middelalderske forskjeller ikke kan opprettholdes over tid uten et effektivt, allmektig diktatur, og at særlig krisetider vil kreve batonger og tåregass i tillegg til det kontrollerte medieapparatet.

Dette medieapparatet unngår omhyggelig enhver flik av viktig informasjon som måtte komme til overflata. Derfor har ingen i Norge registrert at for første gang på 200 år er en aktiv hærenhet i USA, 3. infanteridivisjons 1. brigade bestående av Irak-veteraner, avsatt til operasjoner i hjemlandet.

Hvorfor underminerer dette tradisjonelle, hevdvunne rettigheter i USA? Naomi Wolf skriver på AlterNet at i 200 år har føderale lover, først og fremst Posse Comitatus Act, forbudt bruk av hæren på USAs eget territorium.

George Bush er ikke bare USAs mest forhatte president. Han er også den første presidenten på 200 år som har skaffet seg "rett" til å sette inn soldater mot sitt eget folk. I motsetning til nasjonalgarden, som er underlagt delstatsguvernørene, er hæren underlagt øverstkommanderende, og det er presidenten.

USAs president har, praktisk talt uten medieoppmerksomhet, skaffet seg en egen, privat hær til bruk i USA, og det tegner til å bli en varig ordning, ifølge Army Times. Til oppgavene hører ifølge den ellers svadafylte artikkelen å bistå "ved sivil urolighet" og med "kontroll av menneskemengder".

Treningen for oppgaver i hjemlandet har allerede begynt, og omfatter "hærens første ikkedødelige pakke noensinne", ifølge brigadesjef Roger Cloutier. Det inkluderer våpen som skal brukes til å "overmanne uregjerlige og farlige personer" uten å ta livet av dem.

"Det" er ikke over, nei. Det har knapt nok begynt. I USA falt oljeforbruket med 8 pst. i september, og byggevirksomheten er satt 20 år tilbake i tida. Arbeidsledigheten vokser, sammen med suppekøene i byene. Det er depresjonen som står for døra. President Bush ber om tid for at krisepakken på 4 billioner NOK til Wall Street skal kunne fungere, og veit at han lyger. Pakken vil ikke virke.

I et nå kriserammet Britannia har "New" Labour utviklet Europas verste Storebror ser deg-samfunn. Ingen byer i verden har flere overvåkingskameraer enn London.

Nylig greidde lordene i det geriatriske Overhuset å stoppe et lovforslag om at arresterte kan holdes i varetekt i 42 døgn uten lov og dom, og som gikk glatt i gjennom i det "demokratiske" Underhuset. Overhuset har bare utsettende makt. Lova vil gå igjennom.

Britenes arbeidsledighet og inflasjon er den høyeste på 16-17 år, og folk kastes ut av sin hjem i et omfang som aldri før.

Selvsagt er heller ikke den globale finanskrisa over. Ukraina og Ungarn har meldt om fare for et totalt sammenbrudd av islandsk type i finanssystemet. De baltiske statene, hvor bl. a. svenske banker er sterkt eksponert, ansees alle for å være i faresonen.

Det er ikke lenger tall på toppmøtene mellom ledere i USA, EU, OECD og hva de imperialistiske overbygningene nå måtte hete.

Ut til folket kommer bare svada. Hva de virkelig snakker om, får ingen vite, men hovedtemaet er nok hvilke midler som kan bli nødvendige for å beholde kontrollen i krisetider, og sikre systemet og overklassens privilegier.

Vårt naboland Sverige, også det i sin tid et sosialdemokratisk "folkhem", er i ferd med å vedta OECD-verdenens mest vidtgående lov om elektronisk overvåkning. Den vil gi staten rett til å lagre og gjennomgå absolutt all elektronisk kommunikasjon innen landets grenser.

Lova ble utformet av sosialdemokratene og er fremmet av den sittende borgerlige regjeringa, som i 12. time er tvunget til noen rent kosmetiske endringer.

Også i Sverige er det etter en nylig lovendring igjen tillatt å bruke militære styrker i det sivile samfunn. Det ble forbudt etter at soldater skjøt og drepte 5 arbeidere under en streik i Ådalen 1931.