Nye, dystre
toner fra IEA
(7/11-07, oppdatert 8/11) Helt nye, dystre - og
realistiske - toner preger IEAs World Energy Outlook som ble
lagt fram onsdag. Det fastslås i relativt klare ordelag at verden kan
stå
overfor en alvorlig energikrise i nær framtid.
Av Jan Herdal
Fantasifostre av typen en global oljeproduksjon
på 130-140 mill. fat/døgn i 2030, som var så populære bare for få år
siden, er blåst bort, og kommer nok aldri igjen.
Nå heter det at verdens regjeringer må fatte
"nye, dristige beslutninger innen energipolitikken, eller risikere
massive kriser (oljekrisa.nos utheving) innen miljø og
energiforsyning innen to tiår - kriser og mangler som kan medføre
alvorlige globale konflikter".
Innen to tiår?
Realismen har åpenbart fortsatt sine
grenser hva IEA angår. Vi er allerede på full fart inn i den totale
krise, men til energibyråets trøst kan vi vel si at alt som heter
toneangivende politiske og økonomiske kretser er enda blindere, ikke
minst her til lands.
Hva fordriver f. eks. den politiske ledelsen i
det norske olje- og energidepartementet med minister Åslaug Haga i
spissen tida med? Jo, de drar til Brussel for å overbevise EU om
legitimiteten i statlig milliardstøtte til renseanlegg ved norske
gasskraftverk!
Dette er bare tragisk. Blant nomenklaturet som
styrer oss har det ikke en gang begynt å demre at disse pengene ikke
kommer til å finnes, og at vi også i Norge vil måtte fokusere på helt
andre og mer grunnleggende samfunnsoppgaver, ettersom også våre
oljereserver tappes ut. Det går fort, nå.
I farten har hun visst også vært innom sin
direktør-fetter i ESA, og bedt han være så snill og la Norge få
beholde sitt kraftregime for kraftkrevende industri. Fetteren, som
også hever millionlønn av norske skattepenger, har visst svart kontant
nei.
En farse uten like.
Til det amerikanske bladet Time Magazine sier
IEAs sjefsøkonom Faith Birol: "Mange mål er satt, men svært lite er
gjort. Der er mye prat og lite handling. De fleste oljeselskaper er i
en identitetskrise, og må redefinere sine forretningsstrategier".
Tradisjonell bissniss-lingo, javel, men
panikken begynner nå å skinne igjennom.
Til Financial Times sier sjefen for franske
Total, Christophe de Margerie, at sjøl en topproduksjon på 100 mill.
fat/døgn er et optimistisk mål, langt unna IEAs mål på 116 mill. fat i
2030.
Litt pussig å minnes at da jeg begynte å skrive
om disse sakene i NKPs avis Friheten for en tre års tid siden, den
eneste avis i landet som var interessert i denne typen stoff på den
tida, begynte jeg med å sitere et sveitsisk konsulentbyrå som hadde regnet ut at den globale oljeproduksjonen ville stagnere
rundt 96 mill. fat/døgn.
Det bør vel tilføyes at Peak Oil-miljøet mener
at den globale oljeproduksjonen allerede har eller er i ferd med å
stagnere rundt 85 mill. fat/døgn, en oppfatning jeg deler fullt ut.
For bare tre år siden var dette et irrelevant,
ja, direkte latterlig tema for de aller fleste. I dag handler det mer
om å forstå konsekvensene. De fleste tror vel fortsatt at det stort
sett handler om dyrere bensin.
Bare de aller færreste skjønner at det etter hvert
vil handle om matforsyningen, også i "vår" del av verden. Verdens
befolkning har økt i takt med oljeforbruket. Den vil også måtte følge
kurva nedover, på den ene eller andre måten.
Oljeminister Åslaug Haga hadde onsdag en kronikk
om IEAs synspunkter i Dagbladet som klart viser at verken hun eller
avisa har forstått, eller vil forstå, en dritt. Her snakkes det
fortsatt om det rike Norge, og behovet for å pumpe opp siste rest av
oljen så fort som mulig.
Borgerskapet fortsetter å danse på bordene i
øverste etasje, mens selve grunnmuren slår sprekker. Det gjorde de i
1939 også. De som forsøker å advare, snakker for døve ører.
Det skal bare en gjennomgående prisvekst på 3-4
prosent i et BNP på 2 200 milliarder kroner til for å utligne hele
inntektsveksten av den seinere tids oljeprisøkning på 70 milliarder
kroner.
Dette vil ikke ramme Nomenklaturet, som har
makt til å bevilge seg sjøl galopperende lønnsøkninger, men det vil
etter hvert ramme storparten av det norske folk.
- Både oljeselskaper og regjeringer innser at
de har overvurdert mengden olje som lar seg utvinne - og dette er ikke
bare mitt syn, det er industrien sitt syn, sier de Margerie nå.
Lokalt kan vi notere oss at StatoilHydro-sjef
Helge Lund overfor E24 nylig erkjente Peak Oil for norsk vedkommende,
svært seint og så vidt vites for første gang.
Skal vi berømme pavekirka for endelig i 1992 å
ha rehabilitert Nikolaus Kopernikus?
Sannheten kommer nedenfra. Det har den alltid
gjort, og det vil den fortsette å gjøre. Der oppe rår bare den totale
mentale og økonomiske korrupsjon.
IEA ville ikke ha vært OECDs organ om det ikke
la skylden for krisa på fattigfolk. Det er Kina og India som pekes ut
som de store stygge ulvene, på grunn av sterkt økende oljeforbruk, og
det er der byrået anbefaler at støtet settes inn.
Det er helt riktig at oljeforbruket øker i
disse landa. Men USA bruker vel fortsatt ca. 15-20 ganger så mye olje pr.
innbygger som Kina.
De har altså fremdeles mye å gå på både i Kina
og i India, før Vestens borgerskap
har den minste rett til å løfte den tunge, moralske pekefingeren.
|
