Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

 Tilbake til forsida



Ekofisk-panikk i Conoco

(3/2-08) Panikken brer seg med god grunn også i ConocoPhillips Norge. Det er i dette lyset vi må lese den mildt sagt snodige framstillingen i Stavanger Aftenblad om åpenbart verserende planer for å redde Ekofisk.

Av Jan Herdal

Som det framgår av Stavanger Aftenblad er Norges første oljefelt, Ekofisk, pr. dato også Norges største gjenværende, produserende oljefelt, da de seinere store feltene, som f. eks. Statfjord, er blitt tømt på en raskere og mer "effektiv" måte.

Ifølge oljedirektoratets database inneholdt Ekofisk ved årsskiftet fortsatt ca. 150 mill. kubikkmeter utvinnbar råolje av opprinnelig 580 mill. kubikkmeter.

Tross EOR-pris til Halliburton produserte feltet i 2007 bare vel 13 mill. kubikkmeter, ned fra vel 15,7 i 2006. Ser vi bort fra en ekstraordinær driftsstans i juni tilsvarende ca. 500 000 kubikkmeter, snakker vi nå om en reell fallrate på ca. 14 pst./år.

Feltet er allerede nede på et nivå tilsvarende en årsproduksjon på 12 mill. kubikkmeter. Det er nesten 25 prosent ned på to år.

Den ekstraordinære driftsstansen kan for så vidt også indikere ekstraordinære problemer med feltet. Det er slikt som aldri kommer til syne i norsk presse.

Fra og med produksjonstoppen i 2002 har råoljeutvinningen fra Ekofisk vært som følger (kilde: ODs faktasider, mill. kubikkmeter/år):

2002: 17,2
2003: 17,1
2004: 16, 5
2005: 15,8
2006: 15,7
2007: 13,0+ (anslag oljekrisa, inkludert ekstraordinær driftsstans i juni)

Faktisk råoljeproduksjon var de første 11 månedene av 2007 ifølge oljedirektoratets faktasider 12 mill. kubikkmeter, og desemberproduksjonen kan anslås til ca. 1 mill. kubikkmeter.

Ekofisk-komplekset består videre av tre mindre produserende felt, Eldfisk, Embla og Tor.

Det største av disse, Eldfisk, er ifølge tall fra oljedirektoratet nedtappet fra opprinnelig 132 til 46 millioner kubikkmeter råolje. Produksjonen falt fra 3 mill. kubikkmeter i 2006 til 2,6 mill. i 2007, en fallrate på vel 10 pst.

Embla er ifølge direktoratet nedtappet fra opprinnelig 11,3 mill. til 2 mill. kubikkmeter utvinnbar råolje. Utvinningen falt fra 329 000 kubikkmeter i 2006 til ca. 200 000 i 2007 - en fallrate på ca. 40 pst. Med andre ord - nesten tømt.

Tor er ifølge direktoratet nedtappet fra opprinnelig 23,9 mill. til 1,5 mill. kubikkmeter. Også det nesten tømt. En ny produksjonsbrønn boret i 2006 har likevel midlertidig medført økt produksjon i 2007.

Med andre ord - all grunn til panikk, nå.

Dersom alle antydede prosjekter mot formodning skulle settes ut i livet i hva vi vel kan kalle Redningsplan Ekofisk, vil det i følge Stavanger Aftenblad handle om investeringer på 100 milliarder kroner i nåverdi - reelt kanskje det dobbelte med tanke på kostnadseksplosjonen på sokkelen de seinere åra.

Det sies pent lite om en eventuell økning i utvinningsgrad. Dersom det bare er tale om å hente opp dagens estimat på ca. 900 millioner gjenværende fat, kan vi altså fort snakke om investeringer på 200 kroner pr. fat - pluss drift!

Sjøl om vi tar høyde for en viss økning i utvinningsgraden, snakker vi om Norges ubetinget dyreste olje til nå. Og det vil uansett bare handle om å bremse fallraten. Ingen redningsplan i verden kan øke produksjonen fra de gjenværende oljerestene på Ekofisk.

Slår vi ut dagens anslåtte reserver på 150 mill. kubikkmeter på 42 år, blir det en gjennomsnittsproduksjon på knapt 3,6 mill. kubikkmeter i året - mot som nevnt 13 mill. i 2007.

Men - det kommer aldri til å bli noe av disse vidløftige vyene. Sammenbruddet kommer etter alt å dømme før en brøkdel er satt ut i livet. Lenge før. Det er som vi ser allerede på gang.

For moro skyld kan vi avslutte med å sitere fra oljedirektoratets statusrapport for Ekofisk (Faktaheftet 2007): "Ein ventar at produksjonen frå Ekofisk vil halda seg på dagens høge nivå i nokre år framover."

Hvor godt denne avskrifta av Conocos PR-materiell korresponderer med den faktiske produksjonsutviklinga gjengitt ovenfor overlater vi til leseren sjøl å bedømme.