Tilbake til forsida

Av Jan Herdal
Publisert 19. januar 2010   Oppdatert 20. januar

Leserne av oljekrisa.no har visst det hele tida. Det kreves bare sunn fornuft, eventuelt supplert med litt termodynamisk basiskunnskap. Men når maktas massive propagandatog drar i gang, er det ikke lett å holde hodet kaldt og beholde trua på egen fornuft.

De som går inn for etanol og annet biodrivstoff som bildrivstoff smykker seg gjerne med betegnelsen miljøforkjempere. Det er feil. De er de verste miljøsvina av alle.

Hvor alvorlig er menneskeskapte CO2-utslipp? Hvor produktivt er det voldsomme fokuset på dette ene aspektet? Det er fortsatt et åpent spørsmål. Personlig mener jeg at biodrivstoffets ressurskrav og de totale miljøbelastninger det medfører er langt mer alvorlige. Men siden reduserte CO2-utslipp er tilhengernes kronargument, bør også dette fikenbladet studeres nærmere.

Mange land har i dag omfattende og dyre program for å erstatte fossilt drivstoff med biobasert etanol (sprit), skriver den svenske Expertgruppen för miljöstudier, som 19. januar overleverte rapporten Etanolens koldioxideffekter til Sveriges finansdepartement.

Med henvisning til ny forskning fastslår gruppa at etanolsatsingene øker de globale utslippene av drivhusgasser, i det minste på rimelig lang sikt.

Rapporten sammenlikner med bensin. Eksplosjonsmotoren er langt fra noe vidunder i energieffektivitet uansett, men diesel er ca. 30 prosent mer energieffektiv enn bensin. Biodrivstoffets miljøulemper øker altså ytterligere anslagsvis 30 prosent i forhold til diesel.

Rapporten er skrevet av professor Sören Wibe ved Sveriges lantbruksuniversitet, Umeå. På basis av nye forskningsresultat anslår Wibe at det svenske etanolprogrammet siden år 2000 har økt kulldioksidutslippene med ca. 20 mill. tonn i forhold til om tilsvarende transportarbeid ble utført med bensin som energi.

Wibe er tidligere kjent som den modige sosialdemokratiske toppolitikeren som hoppet av på grunn av partiledelsens EU-hykleri.

Etanolens "uventa" effekter på kulldioksidutslippene oppstår via kompliserte hendelsesforløp på bl.a. energi- og drivstoffmarkedene, samt markedene for matvarer og jordbruksmark. Litt forenklet kan effektene forklares med tre forhold, skriver Wibe:

For det første bidrar den subsidierte innfasingen av etanol til lavere drivstoffpriser, noe som fører til økt transport.

For det andre er framstillingen av etanol mer energikrevende enn raffineringen av bensin.

Den viktigste effekten skjer imidlertid gjennom etanolprogrammenes påvirkning på bruken av mark. Når jordbruksareal tas i bruk til etanolavlinger minsker tilbudet av matvarer på verdensmarkedet. Prisene på mat stiger, og det medfører at ny mark dyrkes opp andre steder i verden.

Resultatet er at nye områder må tas i bruk for å framstille etanol, matvarer eller dyrefor. Denne nydyrkingen vil frigjøre store mengder kulldioksid til atmosfæren. Effekten oppstår uansett hvor man legger oppdyrkingen av ny mark, selv om lokaliseringen kan ha en viss betydning, skriver Wibe.

Denne effekten er av engangskarakter, hevder Wibe (også det kan nok diskuteres), men den innebærer uansett at etanol har en "kulldioksidgjeld" som det vil ta 50-60 år å betale.

En avvikling av Sveriges og EUs etanolprogram kan slik ventes å minste, og ikke øke, de globale kulldioksidutslippene, i det minste på 30-60 års sikt. Videre vil det kunne ha en dempende effekt på de internasjonale matvareprisene, noe som ville være bra for fattige og sultende mennesker.

- Ingen er blitt lurt, her er det bare tale om ny forskning, ny kunnskap, sier Wibe på svensk tv. Spørsmålet er hvor stor naiviteten har lov til å bli før den går over i svindel. Jeg tenker da spesielt på "naivitetens" store økonomiske profitører, av typen Al Gore og lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri.

I sitt forord skriver Wibe at rapporten fram for alt bygger på ei rekke store oversiktstudier: Jordbruksverket (2006), International Food Policy Research Institute (2006, 2008), OECD (2007), FAO (2008), JRC (2006, 2008), Farm Foundation (2008), samt World Bank (2008a,b).

Disse studiene inneholder en stor mengde empirisk materiale og kildehenvisninger. De avgjørende studiene er likevel to forskerrapporter som ble publisert i Science våren 2008: Fargione et al (2008) og Searchinger et al (2008).

Etter at den svenske rapporten ble ferdigstilt, er to nye rapporter publisert i Science (Melillo et al, 2009b og Searchinger et al, 2009), som også begge to støtter de konklusjoner som er trukket i den svenske rapporten.

Et hovedinntrykk er at forskningen viser et stadig mer negativt bilde av etanol- (og for den del også biodiesel-) programmene. De er dyre, har vedvarende negative konsekvenser for miljøet over lang tid og fører til dyrere mat. Etter de seinere års forskningsrapporter, og særlig de store oversiktsrapportene, å dømme er ikke etanol en løsning på verdens miljøproblem, skriver Sören Wibe.

Men mot dumheten kjemper selv vitenskapen forgjeves. Med SV-"venstre", NRK og en fiktiv "miljøbevegelse" som spydspisser, kommer bilindustrien ganske sikkert fortsatt til å få markedsført sine nye, innbilte redningsplanker som "miljøvern" her til lands.

SV er verken rødt eller grønt. SV er bare kunnskapsløst. Kunnskapsløshet blir det verken sosialisme eller miljøvern av.

Den årlige forbrenningen av olje, kull og gass i verden skal tilsvare noe sånt som resultatet av 400 års naturlig fotosyntese. Vi vil altså trenge ca. 400 kloder for å erstatte "fossil" energi med "biodrivstoff".

Utsagnet "verden vil bedras" (Mundus vult decipi...) tilskrives allerede den romerske satirikeren Petronius fra det første århundre av vår tidsregning, så det er ingen ny kunnskap. Fortsettelsen (...ergo decipiatur - så la den bedras) praktiseres ivrig også i vår tid.

Den ene svindleren straffes av fed up amerikanere, bare for å bli erstattet av en ny, om mulig enda verre svindler. Når Obama ikke en gang greier å holde på Massachusetts, aner vi litt av det raseriet som hans tomme løfter har ført til.

En noe avdanket midtsidepike på ZEROs nettsider: Tidligere SV-miljøstatsråd Helen Bjørnøy later som om hun tanker E85. ZERO står ikke for null utslipp, snarere for null vett.