Av EU er det snart bare noen stadig mer forhatte, overbetalte
byråkrater i Brüssel igjen. Kapitalens krise er også EUs krise. Når
sprekker hele makkverket?
Som kjent har EU holdt seg med noe som kalles en "stabilitetspakt".
Denne forutsetter bl.a. at det enkelte lands underskudd på
statsbudsjettet ikke skal overstige en viss prosent, av hensyn til
den indre stabiliteten og "samholdet" i EU.
Denne "pakten" er brutt gjentatte
ganger de seinere åra, ikke minst av de største medlemmene, men
praksis har vært at de har sluppet unna kritikk, mens mindre
medlemsland som har operert med for store underskudd til gjengjeld
har fått gjennomgå.
Bare det
faktum at de "fire store" i EU - Tyskland, Frankrike, Britannia og
Italia - var samlet som eksklusiv klubb i helga, har sjølsagt fått
andre medlemsland til å reagere
i et EU som prinsipielt skal være likt for alle.
Ikke nok med at dette stormaktsmøtet,
eller hva vi skal kalle fillefransene, ikke greidde å samle seg om
felles tiltak mot finanskrisa, men i praksis vedtok at hvert enkelt
land får ordne opp for seg sjøl. Så hva skal man da med et EU?
En annen beslutning, som har fått
mindre oppmerksomhet, er at de fire satte stabilitetspakten, som da
den ble innført som nevnt ble ansett for avgjørende for EUs indre
stabilitet, ut av kraft. I praksis er det nå fritt fram for det
enkelte land å operere med så store underskudd på statsbudsjettet
som de måtte lyste.
Så mye om
EUs felles økonomiske politikk og "solidaritet" mellom kapitalister.
Føy så til at disse energifattige landene er ville konkurrenter om
stadig knappere energiressurser.
Det hører med til historiens ironi at
det svenske Miljøpartiet nå er i full ferd med å avvikle sin
EU-motstand, på et tidspunkt da hele denne reaksjonære, byråkratiske
imperialistkonstruksjonen begynner å skjelve i sine grunnvoller.
Vi kan godt diskutere den politiske
fornuften i en stabilitetspakt som prioriterer lav inflasjon framfor
arbeidsplasser og krisetiltak. Men hvor i all verden skal et EU som
allerede bader i et hav av underskudd og gjeld låne pengene? Internt?
Fra USA?
Alle bør nå innse at
denne galskapen ikke vil kunne fortsette.
Med denne ukas tiltak har den
borgerlige svenske regjeringa, samtidig som den skriker høyt om hvor
kapitalsterkt og bunnsolid svensk finansvesen er, stilt totalt 500
mrd. svenske kroner til disposisjon for de private bankene, i
hovedsak gjennom utdeling av nesten gratis statsveksler, som gir
null innflytelse i retur.
Beløpet tilsvarer ca. 60 000 SEK pr. svenske.
Samtlige store kapitalistiske
statsdannelser er i øyeblikket i ferd med å knekke nakken med sine
stadig mer eventyrlige forsøk på å redde et finanssystem som ikke
lar seg redde.
Og vær sikker:
Når også staten er bankerott, står åpent diktatur for døra.
