Russland er i desperat behov av penger, er omkvedet i vestlig presse nå. Mulig det, men enda mer desperat er EUs energisituasjon, og den vil bare bli verre i åra som kommer.

Nå "foreslår" EUS energieksperter ifølge NRK tekst-tv at EØS-landet Norge og EU-medlemmene Britannia, Nederland, Polen og Romania skal øke sin gassproduksjon.

Dette er altså hva de har å komme med. Hvor realistisk er "forslaget"?

EUs totalforbruk av naturgass var i 2007 på 505 mrd. kubikkmeter. Her er de største forbrukerne i Europa, ifølge Gassco.

Norsk gassproduksjon er i ferd med å nå toppen, og vil snart flate ut på en årsproduksjon rundt 110 mrd. kubikkmeter. Norge har pr. i dag ikke rørledningskapasitet til å levere vesentlig mer gass enn dette.

Britisk og nederlandsk gassutvinning passerte toppen for flere år siden, og er i irreversibelt fall. Det samme gjelder trolig Polen og Romania, og deres produksjonsvolumer er i tillegg så små at de knapt nok er av praktisk betydning i en større sammenheng.

Britannia, som var sjølforsynt med gass inntil 2004, passerte toppen i år 2000 med en årsproduksjon på 108 mrd. kubikkmeter, og var allerede i 2007 nede i 72,4 mrd. kubikkmeter (Kilde: BP Statistical Review 2008).

Et bratt fall vil fortsette. Bekreftede britiske tørrgassreserver utgjorde ved utgangen av 2007 bare 145 mrd. kubikkmeter, ifølge det britiske energidepartementet. Tar vi med trolige og mulige tørrgassreserver også, er totaltallet likevel bare 332 mrd. kubikkmeter. I tillegg kommer noe kondensat og assosiert gass.

Norsk produksjon vil følge den britiske profilen, med noen års tidsforsinkelse. Utnyttelsene av gasseressursene på norsk sokkel kom i gang noe seinere, og det er dessuten gjort noen seinere funn - det er hele forskjellen.

Så langt har økt norsk produksjon langt på veg kompensert for britisk produksjonsfall, men som vi skjønner er den tida snart over.

Nederland har falt fra 67,1 mrd. kubikkmeter i år 1997 til 64,5 mrd. i 2007 (BP Statistical Review 2008), forøvrig beunderingsverdig stabilt og et uttrykk for en fornuftig ressursforvaltning, men landet er uvegerlig over toppen.

Romania har falt fra 15 mrd. til 11,3 mrd. kubikkmeter i samme periode, og Polen ligger relativt stabilt på vel 4 mrd. kubikkmeter.

EU totalt importerer allerede 58 pst. av sitt gassforbruk, og må se i øynene at intern gassproduksjon vil fortsette å synke. Bortfallet lar seg neppe kompensere med import.

Heller ikke i Russland er situasjonen slik at vesentlig produksjonsøkning, langt mindre eksportøkning, er å forvente - sjøl ikke med fortsatte bidrag inn i Gazproms distribusjonsnett fra de sentralasiatiske republikkene.

Algerie, som er en annen viktig leverandør til Europa, passerte ifølge BP toppen i 2005 med en årsproduksjon på 88 mrd. kubikkmeter, og var i 2007 falt tilbake til 73 mrd. kubikkmeter. Libya vokser, men er med en årsproduksjon på 15 mrd. kubikkmeter fortsatt en beskjeden leverandør.

Ser vi på oljen, er situasjonen enda verre. EUs 500 millioner innbyggere forbruker omlag 16 mill. fat olje i døgnet. Av dette kommer snaut 15 pst. fra intern produksjon.

I OECD Europa, der også EØS-landet Norge er med, faller produksjonen med ca. 10 pst. årlig, og den vil i 2009 trolig havne godt under 4,5 mill. fat total væskeproduksjon (råolje, NGL, kondensat).

Det fins ingen mulighet for å reversere denne utviklinga.

Også her er det liten grunn til å håpe på økt import som kompensasjon. Oljeproduksjonen hos storleverandør Russland har begynt å falle, og eksporten faller enda raskere grunnet økt innenlandsk forbruk.

- Dette er som i krigens dager, sa frysende mennesker i Sarajevo da den russiske gassen forsvant.

Denne gangen handler det om et tilfeldig avbrudd, men EUs politikere ville nok gjøre klokt i å forberede seg på stadig knappere gassleveranser, i stedet for å kjefte på leverandørene.

Hvis situasjonen kommer ut av kontroll, og EUs politikere blir desperate nok, kan utviklingen fort bli farlig for omgivelsene, Norge inkludert.

Litt mer om EUs energisituasjon på dette nettstedet:

EU: En stadig farligere nabo
En talende tabell
EU i Hitler fotspor?
Når sprekker EU?