Oljefondets mangemilliardtap (633 mrd.) har som ventet avfødt en styrtsjø av profesjonelt regisserte ikke-debatter i det offisielle sandkasse-Norge, administrert av en medieindustri som er like totalt ensrettet og monopolisert som deltakerne.

Situasjonen er surrealistisk. Vi lever i et markedsdiktatur som framstilles som et demokrati med meningsbrytning og beslutninger etter samråd og kompromiss. Men diktaturets klassiske skadevirkninger velter nå formelig ut av skapet.

Enhver reell opposisjon er marginalisert og kneblet. Hoffet regjerer ved hjelp av strategisk plasserte nikkedokker og medløpere. Den bisarre krangelen om "investeringsstrategien" avslører at verken politikere eller økonomer har noe å diskutere. De har hele veien vært hjertens enig om det vesentlige:

1. Vi skal pumpe opp mange ganger mer olje enn hva vi trenger, selge den, og omdanne den til papirverdier.
2. En økende andel av disse papirverdiene skal bestå av aksjer.

Det var naturligvis en fantastisk timing å hamstre aksjer rett før det store krakket kom, men alle som i dag får lov til å framstå som "kritikere" ville ha gjort nøyaktig det samme, om de hadde sittet i maktposisjon.

Derfor er det maktpåliggende for hele gjengen å fokusere på latterlige bagateller
- om investeringsstrategi og mandat har vært riktig, om det er tatt for høy risiko, osv. Og det er like maktpåliggende med sømløst helintegrerte medier som lar dem gjøre det, i en tilsynelatende evig runddans.

Og konklusjonen på "debattene"? At rovdrifta på sokkelen skal fortsette som før, og aksjeplasseringene like så, riktig nok med en mindre, ubegripelig "justering" i strategien fra Norges Bank.

De tar feil. Hver eneste jævel. Og de har alltid gjort det.

Det fins nemlig ett alternativ som ingen får lov å snakke om. Det alternativet har vært, og er for så vidt fortsatt, sjøl om det begynner å bli lovlig seint, å utvinne langt mindre olje. Ikke mer enn hva vi trenger til å opprettholde et godt samfunn å leve i.

En så viktig ressurs som olje vil alltid være tryggere enn de papirrepresentasjonene vi kan få for den. Den kan hentes ut i jevn og rolig takt slik at det også blir noe igjen til våre etterkommere. Det har faktisk de fleste land utenom Norge forstått.

Få har vært så kriminelt ansvarsløse i sin forvaltning av oljeformuen som de skiftende norske regjeringene. Dette er den største forbrytelsen som er begått i Norge i moderne tid, og den er utført av lakeier på kommando av EU og USA.

Når først galt var, ville det naturlig vis ha vært bedre å plassere formuen i sikrere statsobligasjoner med lavere avkastning. Det bør være et tankekors for mange at der det har gått aller verst, er i den såkalt "aktive forvaltningen".

Spillebula med 200 overbetale gamblere med Yngve Slyngstad i spissen (11 mill. i inntekt i fjor) har tapt mer penger enn hva en enkel indeksplassering av pengene, nesten uten "forvaltnings"-kostnader, ville ha gjort. Norge ville ha spart 70 milliarder kroner om de hadde holdt seg hjemme fra jobben.

Slyngstad skal fortsatt få 3,5 mill. kroner i året på å kaste bort oljepengene. I pressa kalles dette "lønnskollaps"!

Det er direkte patetisk å høre en finansminister, som til og med går rundt og kaller seg venstresosialist, preike om langsiktige investeringer, om å sitte stille i båten, og ikke minst at det er en fryd å eie en stadig større andel av verdens bedrifter.

Dette er et menneske som fortsetter å se i det ryggespeilet som alle ellers nå fordømmer. Hun tror på fortsettelsen av "verden slik vi kjenner den". Men i oljemangelens verden kommer det meste av dagens produksjonsapparat og infrastruktur til gradvis å bli mindre hensiktsmessig, og til slutt totalt ubrukbart.

Konk. Bankerott.

Det er i ferd med å skje et fundamentalt brudd i utviklinga, men denne virkelighetserkjennelsen fins foreløpig bare på nettsted av den typen du nå leser. Framtida blir ei helt annen enn hva nomenklaturet fortsatt later til å tru.

Å sitte med store aksjeposter i dagens produksjonsapparat er som å eie verdens største seilskipsflåte idet dampmotoren og seinere eksplosjonsmotoren får sitt gjennombrudd. Det blir som å drive ei Bibel-sjappe i helvete.

Noen som har sett den svenske filmen "Sånger från andra våningen"? Den avsluttes med at en småspekulant hiver dyrt innkjøpte Jesus-krusifikser på dynga. År 2000 gav ikke det fantastiske jubileumsalget han hadde forventet, og i år 2001 har den himmelske sjansen, som vi alle skjønner, gått ut på dato.

Oljefondets tap er hittil bagatellmessig i forhold til det som kommer. Vi er bare i starten på ei global økonomisk omkalfatring uten historisk sidestykke i kombinasjonen tempo og styrke.

Kapitalisme er svindel, og oljefondet er i virkeligheten i ferd med å svindles fra det norske folk på samme måte som Anders Jahre og den sosialdemokratiske staten svindlet Northaship-fondet fra dets rettmessige eiere, krigsseilerne.

Kristin Halvorsen kan jo håpe på at den dagen folk skjønner det, er hun for lengst avgått som finansminister og glemt av verden. Sannsynligvis er det hennes primærstrategi.

I april 2007 skreiv oljekrisa.no dette om finansminister Halvorsen og regjeringas spekulasjonsiver. La oss med det samme ta med hva dama sa om norsk økonomi
så seint som i april 2008.