Sirkuset i København er over, som ventet uten annet resultat enn et gigantisk CO2-avtrykk. På en bisarr måte ble demonstrantene på gata et slags speilbilde av delegatene inne. Med noen få hederlige unntak later de alle til å tro på kapitalismen som problemløser.

Ved en skjebnens ironi ble jippoet avsluttet under tidenes snø- og kuldebølge i Europa og USA. For første gang på mange år kan København feire hvit jul.

Kapitalisme er pengevelde. Å kalle kapitalisme demokrati, er like pervertert som å kalle folk som Jens Stoltenberg, Al Gore, Arnold Schwartzenegger, Petter Stordalen, Frederic Hauge og Håkon Haraldsen miljøforkjempere.

På TV2 gikk nylig et uvanlig sjukt program med tronarvinger i Norden som miljøalibi på tur i arktiske strøk. Prinsesse Victoria hadde det nok ekstra travelt. Hun skulle hjem og feire bryllup for 11 mill. SEK, og pusse opp boligen, et middelalderslott, for 40 mill. SEK. Alt for stadig fattigere svenske skattebetaleres regning.

Politikere kan ikke annet enn å danse i kapitalens marionetteteater, mot klekkelig belønning. Det er 25 år siden 1984. Bare det å gjenerobre språket og å gi det et meningsfylt innhold synes å være en håpløs oppgave.

Ett eneste menneske i Norge, kulturminister Anniken Huitfelt, mener fortsatt at Dagbladet er en viktig avis. Det er særlig debatten som er så grensesprengende. Hvilken debatt? Trenger borgerskapet 300 millioner årlige skattekroner og sju (den såkalte Klassekampen inkludert) dagsaviser bare i Oslo for å snakke med seg sjøl?

Kunne vi for 30 år siden overhode forestille oss at Norges Bank-sjefen skulle tjene 10 ganger så mye som en vanlig lønnstaker, statsministeren 10 ganger så mye som en minstepensjonist, og at millionærene formelig skulle yngle i regjeringa, med en oppdrettskakse i spissen som "fiskeriminister"?

Alt med den største selvfølge. Uten antydning til "debatt" i systemmediene. Hvem trenger slike medier? Ikke jeg.

PR-jippoet i København, et event som skulle selge kapitalen og kapitalens lakeier, endte i en slik dundrende fiasko at det ikke en gang kan selges av mikrofonstativene i NRK. Men om det i tillegg er slik at hele klimahysteriet bygger på rein svindel? Da bør det vel nesten bli for mye å bære selv for den mest fanatiske systemtilhenger.

Jeg har aldri vært plaget av overdreven tiltro til autoriteter og oppleste og vedtatte sannheter. Men jo mer jeg har forsøkt å sette meg inn i det såkalte "Climategate", stort sett fortiet i norsk presse, desto mer styrket blir jeg i min overbevisning om at hele den kapitalistiske offentlighet er bygget på svindel og bedrag.

Forfalskning av forskningsresultat, tilpasning av metode for å oppnå bestemte mål, utplukking av "gunstige" data, sletting av rådata, knebling, mobbing og utfrysing av kritikere er stikkordene. Alle ensrettingens, korrupsjonens og maktmisbrukets klassiske kjennetegn er til stede i rikelig monn.

Forskerne følger i dag pengene. Den frie forskning fins ikke lenger. Stadig flere begynner å ane at det har skjedd noe fundamentalt også med det som med et litt gammeldags ord kalles akademia. Svindelen og korrupsjonen kalles markedsretting.

FNs politisk oppnevnte såkalte klimapanel er nå så ettertrykkelig skandalisert at det er i ferd med å bli en ny spiker i kista for hele FN-systemet. Men ikke et ord om dette i systemmediene. Fei det under teppet. Tenk på konsekvensene.

3000 lekkede e-poster fra University of East Anglia i Britannia, FNs og klimahysterikernes Mekka, viser bl.a. at forskerne Michael Mann og Phil Jones har manipulert dataene om global oppvarming.

Dessuten: Først nektet de å utlevere rådataene for uavhengig granskning, men de innrømmet at de var "behandlet" for å "eliminere ulikheter i måten de var innsamlet på". Deretter slettet de rådataene, slik at disse ikke lenger kan granskes av andre. Begrunnelse? Plassmangel! Oppfører seriøse forskere seg slik?

Til alt overmål er den tredje personen som i tillegg til Mann og Jones har investert hele sin lukrative karriere i sjarlataneriet, lederen for IPCC (FNs klimapanel) Rajendra Pachauri, satt til å "granske" saken.

Som vi veit fra før: I visse kretser fins ikke noe som heter inhabilitet.

Langsiktige klima- og temperaturmålinger er svært usikre. Dette bør utelukke enhver fundamentalisme og skråsikkerhet. Datamodeller er enda mer usikre enn direkte målinger. Små endringer i modell og rådata kan gjøre store utslag i resultatet. "Noen" må vurdere føringene.

FN bygger på slike datamodeller. Og de viser seg nå altså målbevisst manipulerte. Hvorfor så taust om dette? Hvorfor fylte ikke skandalen mediene foran Københavnmøtet?

Det som kan fastslås med stor grad av sikkerhet er at verdens klima i millioner av år har vært preget av store svingninger, både på lengre og kortere sikt. Det har vekslet mellom istider og varmere perioder, og klimaet har også vekslet betydelig innen de varmere periodene.

Målinger for de 800 000 siste år viser at jorda langsomt blir kaldere. Jordas puls slår stadig saktere. Ikke overraskende for en størknende ildkule, med relativt konstant varmetilførsel utenfra.

Historisk sett er den nordlige halvkule, Norge inkludert, på veg inn i en ny istid, kanskje om en 15 000 års tid. Dersom menneskeskapte endringer i atmosfæren kan bidra til å utsette dette, er det vel å betrakte som en bra ting?

Sitat fra en artikkel av Inge Bryhni og Jon Ove Hagen i Store norske leksikon:

"Vi er sannsynligvis for tiden inne i en mellomistid. Man vet ikke nok om dette, men da de kvartære klimavekslingene har vært periodiske og interglasialtidene synes å ha hatt en varighet på omkring 10–15 000 år, kan man ikke se bort fra at isbreene igjen kan legge seg over de nordlige landområdene.

De astronomiske forholdene endres gradvis. Jordaksens helning, som varierer mellom 22,1 og 23,5°, blir nå gradvis mindre. Det vil si at polarsirkelen beveger seg nordover med en hastighet på ca. 14 m per år. Dette gir gradvis mildere vintrer og kaldere somrer på den nordlige halvkule.

Fordi jordbanen nå er nesten helt sirkulær, viser modellberegninger at utslagene er for små til å starte nye istider før om tretti til femti tusen år med det førindustrielle nivået av drivhusgasser i atmosfæren. De siste iskjernene fra Antarktis antyder imidlertid en kortere tid, i størrelsesorden 15 000 år, til neste istid.

De fleste forskere er i dag enige om at de store utslippene av drivhusgasser som CO₂ og metan forårsaker en økt drivhuseffekt som gir et varmere klima. Dette kan gi tilstrekkelig oppvarming av atmosfæren til å forlenge tiden fram til neste istid. Koblingsmekanismene er imidlertid svært komplekse og noen hevder at en raskere oppvarming også kan fremskynde starten av en ny istid fordi luft- og havsirkulasjonene endres."

Sitat slutt.

Michael Manns såkalte ishockey-kurve for de siste 1000 år danner basis for dagens klimahysteri, og er tungt markedsført av FN, med hele det politiske etablissement i den rike del av verden på slep. Den viser en dramatisk økning i den globale temperaturen de siste 30 åra. Hvordan har Mann kommet fram til denne kurva?

For tida før pålitlige målinger forelå, har han benyttet årringene i tusen år gamle trær. Denne metoden viste imidlertid temperaturfall for de siste åra. Derfor skiftet han metode, og benyttet faktiske målinger for "vår" tid, som viste kraftig temperaturøkning!

Kan slikt i det hele tatt kalles forskning? Jeg kaller det svindel.

Er det slik at årringmetoden er feil for vår tid, er det all grunn til å stille spørsmål ved hvor pålitlig den er som temperaturmåler også for andre perioder. Og er den riktig for vår tid, er det grunn til å stille spørsmål ved målingene.

Målestasjonene er ofte plassert i urbaniserte områder. En mulig feilkilde er derfor at de måler økt urban varmestråling (bl.a. ved forbrenning av fossil energi) mer enn utviklingen i hele klodens temperatur.

Hvor store og eventuelt langvarige er egentlig klimaendringene? Hvor mye av dem er menneskeskapte, og hvor mye av dem kan vi gjøre noe med?

Dette er store og viktige spørsmål som på langt nær er besvart, og som fortjener en annen og mer seriøs behandling enn den FNs klimapanel synes i stand til å gi dem.