EUs såkalte stabilitets- og vekstpakt er forvandlet til et mareritt av en gjelds- og resesjonspakt. Nesten ingen EU-land oppfyller nå kravene til medlemskap i unionen. Det gjelder også alle de største - Tyskland, Britannia, Frankrike, Italia og Spania.

Få næringslivsnettsted er mer overflødige enn NA24, og få har skrevet mer tåpelig i sitt liv enn Are Slettan, men også blind høne kan finne korn. Dette er en ganske presis oppsummering av dagens økonomiske situasjon, og noe av det mer vettuge jeg har sett på trykk på norsk.

I drømmelandet Norge synes vi at realiteter er teite, og medieindustrien hjelper oss gjerne i vår virkelighetsflukt. Resultatet er Europas mest sjølgode, dårligst informerte og minst kompetente menneskematerie.

Når det gjelder den realøkonomiske krisa er ingen ting løst. Det er noe politikerne prøver å innbille oss. Det er løgner de lever av. Det som skjer er at statene avlaster det private finanssystemet som kasinokapitalister. Så lenge de får lånt penger.

Fagfolk veit dette. Både sentralbanksjef Svein Gjedrem og SSB-direktør Øystein Olsen advarer i stadig sterkere ordelag mot den statlige gjeldsoppbyggingen ute i verden, og har dermed sitt på det tørre. Det når ikke ut i en likegyldig og inkompetent presse, som dessuten veit at den ikke tjener penger på å skremme og irritere sine lesere.

Det er HÅPET som gjelder, noe mottakelsen av en viss øverstkommanderende som har avhentet NATOs årlige krigspris viser oss. Den som ønsker å lære noe om begrepet hollandsk syke, kan studere de parasittbesatte benkeradene under en middels Nobel-forestilling.

Den seinere tida har Dubai, Hellas og Spania vært i mediene. Men de er ikke aleine. Krisa har krøpet atskillig nærmere. La oss se på Norges største handelspartner, EU.

Fersk statistikk fra Eurostat viser at statsgjelda i euroområdet allerede i 2008 nådde gjennomsnittlig 69,3 pst. av BNP, opp fra 66 pst. i 2007. Øvre grense i henhold til EUs stabilitetspakt er 60 pst.

Eurostat konstaterer videre at 11 medlemsland i 2008 brøt stabilitetspaktens grense på maksimalt 3 pst. underskudd i statsbudsjettet, mot bare 2 land i 2007. Størst underskudd hadde Irland med 7,1 pst., Britannia med 5,5, Romania med 5,4 og Hellas med 5 pst.

EUs egne medlemsland innfrir ikke lenger kravene til medlemskap.

Lesere av oljekrisa.no veit hvorfor det går ekstra dårlig med UK. Det er fordi landet har gått fra å være storeksportør av olje og gass til å bli nettoimportør av begge, og egenproduksjonen vil fortsette rett ned.

For Britannia går det bare en vei nå. For 3. kvartal i år var landet fortsatt i resesjon, mens det for EU som helhet ble registrert en ørliten oppgang på 0,2 pst. i forhold til 2. kvartal. Men fortsatt er det også i EU samlet ned over 4 pst. i forhold til samme periode i fjor - det sterkeste fall i BNP siden Den andre verdenskrigen.

I alt 9 medlemsland hadde i 2008 opparbeidet ei statsgjeld på over 60 pst. av BNP: Italia 105,8 pst., Hellas 97,6 (og som i følge mediene nå har økt til over 106 pst.), Belgia 89,6, Ungarn 73, Frankrike 68, Portugal 66,4, Tyskland 65,9, Malta 64,1 og Østerrike 62,5 pst.

Det var i 2008. Det er i år det virkelig har tatt av.

Vårt naboland Sverige regner f. eks. med et underskudd på statsbudsjettet i år på 177 mrd. SEK, tilsvarende 8 pst. av BNP. Forslaget for 2010 er snaut 90 mrd. SEK, eller 4 pst. av BNP. Med dette vil Sverige snart være oppe i 1 500 mrd. SEK i samlet statsgjeld igjen, det samme som i kriseårene i siste halvdel av 90-tallet.

Sverige regnes til de mer "solide" økonomier i EU.

Den irske regjeringa annonserte for noen dager siden nye innsparinger, med det mål å bringe underskuddet på årets statsbudsjett ned i 12,5 prosent! Det antas at Irlands økonomi skrumper med 7,5 pst. i år.

De offentlig ansattes lønninger kuttes pr. vedtak med mellom 5 og 15 pst. Hvor er fagbevegelsen og de faglige rettighetene? Sosialutgiftene skal ned med ca. 6 mrd. NOK. Regjeringa regner likevel med et budsjettunderskudd på 11,6 pst. til neste år, og 10 pst. i 2011.

Vi snakker om landet som var EUs økonomiske wonderboy så seint som i 2007.

Litauen hadde sterkest vekst i EU før den økonomiske krisa satte inn. De siste estimater fra Litauens statistiske sentralbyrå går ut på et fall i BNP på 14,3 pst. i 3. kvartal i år, mot 19,7 i 2. kvartal og 13,1 pst. i 1. kvartal. Latvia og Estland opplever en lignende utvikling, som går hardt ut over arbeidsplasser og levestandard for folk flest.

Stadig flere skjønner at store deler av gjelda til stater som allerede er på bankerottens rand i likhet med luftfartens og bilindustriens gjeldsberg aldri vil bli betalt tilbake, men ingen statssjef tør å si det - for da er panikken og helvete løs for alvor.

Hele kredittsystemet bygger på fortsatt økonomisk vekst. Marginalene er beitet ned. Når veksten uteblir, er katastrofen og sammenbruddet rett rundt hjørnet.

Derfor tør ingen si det alle ser - at økonomisk vekst ikke lenger er mulig.

På andre sida av Atlanteren har USA utviklet seg til historiens største gjeldsnasjon, med verdens største akkumulerte statsunderskudd samt underskudd på handelsbalansen med utlandet noensinne, og rekordene settes jevnlig på nytt. Ifølge USAs arbeidsdepartement stabiliserte ledigheten i landet seg på offisielt 10 pst. sist måned. I realiteten er den nesten det dobbelte.

I EU fortsetter ledigheten å øke, og nådde i oktober 9,8 pst. i euroområdet. 20,7 pst. av Europas ungdom mellom 20 og 24 år er nå offisielt uten arbeid. De fleste av dem har bare en symbolsk ledighetstrygd, og lever stort sett på foreldrene.

Når statene tvinges til å skjære ned, eventuelt at statsfinansene regelrett kollapser, kommer ledigheten igjen til å skyte i været, nå fra et allerede høyt nivå. Dette svekker den offentlige økonomien ytterligere, og underskuddene stiger enda mer.

Energi- og ressurskrisas spiral er i gang.

Halvparten av norsk økonomi lever av eksport. Hele oljefondet er plassert i den globale, kapitalistiske kasinoøkonomien, og de norske bankene er integrert i det globale finanssystemet som vakler videre fra dag til dag.

Vi ville ha gjort klokt i ikke å leke uberørt.

Men slik den kapitalistiske medieindustrien er bundet til søppelaviskonseptet som en gammeldags seilskutekaptein til masta på et synkende skip, slik kan den såkalte politikken i et kapitalistisk system aldri bli noe annet enn event-markedsføring.