Fins det alternative oljekilder?

Ta det med ro. Når den konvensjonelle oljen tar slutt, fins det gigantiske forekomster av tjæresand og oljeskifer som kan ta over, sier oljeoptimistene. Richard Heinberg, kjent amerikansk alternativskribent, omtaler nettopp dette i sin berømte bok The Party`s over (Festen er over).

Teknologi tilbyr sjelden gratisturer, skriver Heinberg. Nye kostnader følger med nesten ethvert teknologisk framsteg. For teknologi innen energiutvinning reflekteres disse kostnadene ofte i raten av netto energiavkastning på investert energi (engelsk: EROEI, Energy Returns On Energy Invested).

Hvor mye energi må vi bruke for kunne utnytte en bestemt energikilde? I oljealderens første år, da ble det brukt enkel teknologi for å utnytte store, urørte kilder, var den energien som måtte investeres nærmest ubetydelig i forhold til den som ble høstet. Denne raten blir mindre gunstig etter som oljefeltene eldes og det må benyttes mer kostbar og avansert teknologi.

Teknologien vi helt sikkert utvikles videre slik at vi kan hente mer olje ut av de eksisterende reservoarene, men vi vil måtte investere mer energi for å få fatt i den oljen, med stadig fallende EROEI som resultat.

Hvor viktig er EROEI? Når avkastningen blir null innen oljeutvinning, det vil si at det må brukes ett fat olje for å utvinne ett fat olje, blir virksomheten langt på vei meningsløs. Oljen kan forbli et viktig råstoff og smøremiddel, men den vil ikke lenger være en energikilde.

EROEI er også et sentralt begrep om vi vil skifte ut en energikilde med en annen. Om vi erstatter en energikilde som la oss si har en EROEI-rate på 4:1 med en som har en rate på bare 2:1, må vi utvinne dobbelt som mye brutto av den nye energikilden for å oppnå samme netto energiresultat. Det vil si: Når et samfunn må gå over til energiformer med lavere netto energiavkastning, må enten brutto energiutvinning økes tilsvarende, eller energimengden til nyttig bruk vil bli redusert.

Da europeerne i sin tid tok til å bytte ut ved med kull, fant de at substituttet noen ganger gav mer energi pr. kilo enn originalen. Da industriland begynte å gå over fra kull til olje, fant de at oljen hadde langt høyere energiinnhold. Det er de som foreslår at industriland kan møte oljemangelen med å gå tilbake til kull. Men kull har langt lavere energiinnhold, og egner seg derfor dårlig til å dekke det kraftig økte energibehovet som er utviklet i samfunnet.

Naturgass er også nevnt som et alternativ, men er det nok gass til å erstatte oljen? Gassutvinninga i Nord-Amerika kan ha nådd toppen når du leser dette. (Dette har som kjent allerede skjedd. Overs. anm.).

Vel, sier du kanskje, det fins oljeskifer som vil vare i 5 000 år. Det er egentlig ikke skifer, og det inneholder ikke olje, men et fast organisk materiale kalt kerogen. Tilhengerne foretrekker benevnelsen oljeskifer, da den gjør det lettere å tiltrekke seg investorer.

Det har vært gjort forsøk på å utnytte oljeskifer i 90 år uten suksess. Prosessen krever utvinning av malm, transport, oppvarming til nesten 900 F (vel 480 grader Celsius, overs. anm.), tilsetning av hydrogen og deponering av avfallet som er av langt større omfang enn den opprinnelige malmen og som også utgjør en miljøfare. Prosessen krever store mengder vann, en vare som er langt mer kostbar enn olje.

Tjæresand er også nevnt som potensiell erstatning for konvensjonell olje. Forekomstene i Athabasca i det nordlige Alberta, Canada, inneholder anslagsvis 870 milliarder til 1,3 billioner fat olje – mer enn all konvensjonell olje som er utvunnet hittil.

I utvinningsprosessen benyttes varmt vann for å fjerne ei tynn hinne av olje fra sandkorna. Nafta tilsettes den tjæreaktige substansen som blir resultatet slik at den blir flytende og kan pumpes i rør. Det trengs to tonn sand for å utvinne ett fat olje. I likhet med oljeskifer gir tjæresand et nedslående netto energiresultat. Geologen Walter Youngquist mener det krever to fat olje å utvinne tre fat olje fra tjæresand.

Den metoden som er mest benyttet  medfører et oljeholdig avfallsvann. For hvert fat olje som utvinnes blir 2,5 fat flytende avfallsstoff pumpet ut i enorme dammer. I Syncrudes dam, som er 14 miles (22 kilometer, overs. anm.) i omkrets, flyter 20 fot vann oppå ei 130 fot dyp gjørme av mineraler og olje. Innbyggere i det nordlige Alberta har aksjonert for å få stengt tjæresandanleggene på grunn av ødeleggende miljøeffekter.

Skulle verdens oljeforbruk erstattes med olje fra tjæresand, ville det kreve 700 anlegg tilsvarende det Syncrude har i dag, og de ville til sammen generere avfallsvann på størrelse med Lake Ontario. Tjæresanden kan være et energitilskudd for Canada, men den kan ikke erstatte konvensjonell olje globalt.