Kapitalistisk politikk har en iboende, systematisk aversjon mot grunnleggende fakta og realiteter. Standarduttrykk i såkalte samfunnsdebatter er "jeg mener", "jeg føler" eller "jeg tror".

Meningene er stort sett dårlig funderte i en slags overflatisk, lettbeint småborgerlig idealisme og politisk korrekthet som befinner seg milevidt fra marxistisk dialektikk og vitenskapelig sosialisme.

Realismeforakten har ført oss dit at vi snart ikke veit hva to pluss to blir, og vi er knapt nok i stand til å bygge en vegstump uten at det koster 5 mrd. kroner. Penger pøses inn i politiet. Oppklaringsprosenten synker.

En stor del av det norske folk går rundt og tror at elbiler og biodrivstoff har med miljøpolitikk å gjøre, og at norsk klimapolitikk er viktige saker. Det er jo ikke slik at jeg graver fram disse kjensgjerningene fordi jeg har en slem, skjult agenda.

Det handler om å leite fram fakta og realiteter bak propaganda, synsing og ureflekterte vaneforestillinger. En gang i tida var slikt ansett som normal journalistikk. En vanlig dag på jobben. Et blikk på dagens aviser er nok til å se at det i takt med markedsrettingen er tatt av medieindustriens agenda.

Markedsrettingen har, i form av oppdragsforskning, også gjort noe fundamentalt med forskningens grunnlag og innretning, noe bl.a. den såkalte "klimaforskningen" viser oss. Forskning er i dag en kamp om penger og anseelse. Det kan skaffes ved å holde seg inne med dem som forvalter den politiske korrekthet, og pisse dem opp etter ryggen med fiktive "forskningsresultat".

Alt dette bør gjøre noe med autoritetstrua vår. Du har ikke noe annet å stole på enn din egen sunne fornuft og kritiske sans.

I sitt "månelandingsprosjekt" lovet regjeringa i sin tid fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk og krakker på Mongstad innen 2014. CO2-prosjektet er nå "utsatt" til "tidligst" 2016. Statoil antyder 2018.

Felles for begge årstall er at da fins det ingen Stoltenberg-regjering, og enhver ny regjering vil sørge for å endelig kvitte seg med dette marerittet til minimum 25 mrd. kroner (Statoils kalkyle, legg gjerne på 20 prosent minst) fortest mulig. Om det ikke skjer lenge før den tid.

Nå ryker også utopi nr. 2.

Naturkrafts (nydelig navn) gasskraftverk på Kårstø slipper ut 1,3 mill. tonn CO2 årlig ved normal drift. Statoils gassprosesseringsanlegg på Kårstø, som behandler gass fra Statfjord og Haltenbanken, slipper årlig ut 1.1-1,2 mill. tonn CO2.

Opprinnelig var planen å skille ut CO2 bare fra kraftverket. Anslått kostnad ved dette er brun del av søylene, anslagsvis 11-12 mrd. kroner. Seinere ble det bestemt å utrede muligheten for også å fange utslippene fra gassprosesseringsanlegget, med tanke på å få ned prisen pr. volumenhet. CO2-en skal "sopes under teppet" til havs i Utsiraformasjonen 224 km fra Kårstø.

Gassco og Gassnova leverte 22. mars sin "pre-feasibilty"-studie av et slikt prosjekt for olje- og energidepartementet. De foreløpige tall som her er presentert varierer fra snaut 23 til vel 27 mrd. kroner for de ulike scenariene som er aktuelle. Også her ville det nok bli snakk om en nærmest rutinemessig kostnadssprekk.

Et moment de færreste tar med i kalkylen: Både Mongstad og Kårstø er en integrert del av petroleumsvirksomheten på sokkelen. Den går i bøtta langt raskere enn de fleste er klar over. Allerede i 2015 er oljedelen redusert til noe bagatellmessig, og seinest i 2020 vil også gassutvinninga bare være en brøkdel av dagens.

Men uansett, beløpet for Kårstøs vedkommende tilsvarer ca. tre års satsing på jernbane i Nasjonal Transportplan, noe som i motsetning til dette tøyset vil være reell, framtidsretta og folkevennlig miljøpolitikk.

Beløpet tilsvarer et helt årsbudsjett for samferdselsdepartementet.

Ikke nok med det. Sitat side 46 i rapporten:

"The estimates given in this pre-feasibility study are so called “unclassified estimates”, meaning the estimates are generated so early in a project phase on a so low definition of the project that they yet do not confirm to the requirements given in internationally accepted cost estimation standards, e.g. the “Association for the Advancement of Cost Estimates” (AACE) and their 5 classes of estimates."

Uklassifiserte prisoverslag som er så usikre at de ikke en gang innfrir den laveste standarden i AACE! Usikkerheten i overslagene er på over 40 prosent begge veger. Endelig prislapp kan altså godt bli både 40 og 50 mrd. kroner uten at det kan kalles en overraskelse i forhold til denne utredningen.

Til sammen ville de to prosjektene, Mongstad og Kårstø, selv med eksisterende kostnadsoverslag ete opp midler tilsvarende over halvparten av hele jernbanesatsingen i den tiårige transportplanen - bevilgninger som allerede er under press under ett år etter at planen ble framlagt.

Alt fordi noen "antar" at CO2 er verdens største miljøtrussel.

Ingen regjering som ønsker å overleve kan forsvare å bruke så mye penger for å oppnå så lite. Som oljekrisa.no skreiv allerede da planene ble lansert - dette er galskap som aldri kommer til å bli gjennomført. Det er tvilsom miljøpolitikk, og direkte kriminell ressurspolitikk.

Det er kostelig å se hvordan håpløse prosjekter gravlegges i Norge. Disse sitatene fra olje- og energidepartmentets pressemelding i anledning overrekkelsen bør lære oss noe om forskjellen på politisk retorikk og realiteter:

- Arbeidet med CO2-håndtering er en helt sentral del av regjeringens energi- og klimapolitikk. Gassco og Gassnovas kartleggingsstudie av integrasjon på Kårstø er et viktig bidrag til arbeidet med å finne frem til de mest hensiktsmessige klimatiltakene, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

- Regjeringen satser bredt på fangst og lagring av CO2. Kartleggingsstudien er et viktig bidrag i arbeidet med å finne hensiktsmessige løsninger på Kårstø, sier politisk rådgiver Audun Garberg. 

Nettopp. Og hallo.

SV er i dag det mest kunnskapsløse og miljøfiendtlige partiet på Stortinget.

Kostnaden for å oppgradere denne "pre-feasibility"-studien til en "feasibility"-studie er av Gassco/Gassnova anslått til nesten 60 mill. skattekroner, tilsvarende sånn ca. 120 årsverk. Den skal bl.a. kunne redusere kostnadsusikkerheten i de forskjellige scenariene til pluss/minus 40 prosent!

Ærlig talt. Er det mulig? Hvor korrupt kan en kapitalitisk stat bli? Når tar den hollandske sjuka knekken på oss for alvor? Det vi her ser konturene av er et helkorrupt system som ikke leverer annet enn regninger inn til et statsapparat som kvitterer dem ut uten tanke på kontroll, arbeidsmengde eller resultater.

Send heller hele regjeringa på et kurs i elementær termodynamikk. Det er et bra utgangspunkt for reell miljøtenkning.

Første fremmedord på tavla: VIRKNINGSGRAD.

Les hele utredningen her (engelsk, stor, tar tid å laste)