I hele 2009 eksporterte Norge netto 8 983 GWh kraft, ifølge Statistisk Sentralbyrås statistikk. Over en tredjepart ble eksportert i 4. kvartal 2009, da nettoeksporten var 3 423 GWh. I desember 2009 var nettoeksporten 635 GWh.

Krafta ble solgt billig, på ei tid da det var god balanse i forsyninga. Representanter for kraftverkene forsikret samtidig at i Norge kom strømmen til å bli svært rimelig i lang tid. Nå får vi som norske strømabonnenter kjøpe krafta tilbake til blodpris, ja, til en pris som i korte perioder savner sidestykke i moderne norsk vannkrafthistorie.

8 983 GWh tilsvarer omtrent ÅRSFORBRUKET til en fjerdepart av samtlige norske husstander. Det er nok kraft til å dekke alt husstandsforbruk i Norge fra nå av og fram til vårløsninga kommer.

Uten den eksporten norske kraftselskaper gjennomførte i siste halvår i fjor, ville vi i Norge i dag hatt rikelig med elektrisk kraft til alminnelig forsyning, og det ville heller ikke ha blitt noen "vårknipe".

Og hva er så forklaringen på situasjonen i de markedsretta mediene? Jo, det er "rekordlite snø" og "kaldt og tørt vær": - Hvis vi ikke begynner å få litt mer nedbør og mildere temperaturer, får vi kanskje de høyeste strømprisene i Europa utover våren, sier analytiker Magnus Smistad i kraftmegleren Bergen Energi til Aftenposten.

Det gjør vi sikkert, men det er som vi ser et vesentlig element som systematisk utelates i profitørenes årsaksforklaring, og det er ikke tilfeldig. "Markedsretting" og "internasjonalisering" av kraftforsyninga er rein statskapitalistisk svindel som har utsuging av kraftkundene som eneste formål.

Ei stabil kraftforsyning til langsiktige, stabile og forutsigbare priser er et gode for forbrukerne og samfunnet som helhet. Det godet hadde vi så lenge kraftforsyninga i Norge var underlagt ei langt på veg planøkonomisk regulering. Ja, det var til og med råd til rimelig kraft til industrien. I dag må industrivirksomhet regelrett stenges ned som følge av voldsomme prissvingninger over natta.

Et "markedsrettet" system med kortsiktige prissvingninger praktisk talt uten grenser skaper utrygghet og er utelukkende et gode for spekulanter og profitører, det være seg statlige eller andre.

Noen har bedre råd til å betale strømregninga enn andre. Hva synes du f. eks. om lønna til sjefen for Statkraft, Bård Mikkelsen? Ifølge Wikipedia er han allerede den best betalte leder for et helstatlig norsk selskap.

Til sommeren erstattes Bård Mikkelsen av Christian Rynning-Tønnessen som har bidratt sterkt til å kjøre Norske Skog i grøfta. Rynning-Tønnessen ansees som så verdifull for det norske folk at han allerede er tilbudt ei grunnlønn på 3,9 mill. kroner, 400 000 mer ann hva Mikkelsen har.

Eller hva med lønna til konsernsjef Atle Neteland i Bergenhalvøens Kommunale Kraftselskap i Bergen, der det nå er utsikter til total krise i løpet av våren?

Også direktør for Statkraft-underbruket Trondheim Energi, Bjørn Hølaas, har til salt i grauten. Kraftkunder i Midt-Norge har allerede lenge måttet betale saftige priser på grunn av den kraftslukende prosesseringen av gassen fra Ormen Lange, som er milliardbutikk for Statoil og for staten.