De korporative medienes flaggskip, VG, grøsser på lederplass,
sitat: "Vi utsetter bil- og bolighandel, kjøper færre møbler, reiser
sjeldnere på ferie og shopper mindre."
Låter som oppskrifta på et sunnere
samfunn, lykkeligere mennesker og et pusterom for planeten, spør du
meg. Problemet er naturlig vis at de mange arbeidsplassene som
genereres av vår tids farligste massepsykose, konsumgalskapen, er like
lite bærekraftige som selve forbruket.
Hvorfor er det viktig å kjøpe (shoppe i
VG- og finansministerterminologi) ting vi egentlig ikke trenger?
En skikkelig analyse og et upartisk
svar på det spørsmålet ville trolig ha vært mer ødeleggende for
dagens konsumreligion enn samtlige finanskriser fra kapitalens
fødsel lagt etter hverandre herfra til månen.
Det er langt mellom juledrammene, men
her er
endelig en formulering som sitter.
Som et skudd. Hele det korporative Norge, NHO, LO og regjeringa er
alle enige om at renta skal ned, og pressa låntakere takker og
bukker, men - hvor bra er det egentlig?
Hvor bra er det at boligprisene forblir
skyhøye, og at lånementaliteten premieres? Er det ikke nettopp de
voksende lånebergene som har ført verden ut i dagens uføre? Løses
problemene med mer av det samme? Er dette holdbart i lengden?
De som speider etter lyset i enden av
tunnelen for USAs økonomi, bør helst ikke lese Sharon Astyks artikkel
Why Credit Cards matters so much.
Heldigvis følger nok de fleste dette rådet.
Det er to grunner til at hun mener USA
har gått fra resesjon til depresjon.
Den første er at McDonalds nå er nest
største selskap i USA når det gjelder kredittsalg til kunder. Det
betyr at amerikanerne i den grad mangler kontanter at de kjøper til
og med dagens junk-måltid på kreditt, i håp om å kunne betale
seinere en gang.
De ti siste
ukene har kredittkortbruken i USA økt med over 200 milliarder
kroner. Det er like mye som økningen de ti foregående månedene.
Ifølge American Express økte betalingsanmerkningene til over 4 pst.
av all utestående kreditt i tredje kvartal i år, opp fra 2,5 pst.
samme periode i fjor. For Bank of America er tallet økt til 5,9 pst.
Den andre grunnen er at USAs
kredittkortselskaper ifølge Reuters samlet planlegger å trekke
tilbake kredittlinjer tilsvarende 14 billioner NOK i løpet av de
kommende 18 måneder, for å redusere tapsrisiko og unngå offentlig
regulering. Det vil i så fall redusere forbrukernes tilgang til
kreditt via kredittkort med 45 prosent.
Stenging av millioner av konti,
tilbakekalling av kredittlinjer og økte renter er tiltak
kortselskapene tar i bruk for å gardere seg mot økende
betalingsvansker blant kundene. I USA representerer kredittkort
konsumentenes nest viktigste tilgang til likvider, etter
arbeidsinntekta.
USAs
handelsnæring henter inn 40 pst. av sin årsomsetning i november og
desember, og svært mye skjer på kreditt. Gjennomsnittsamerikaneren
feirer jula ved hjelp av nesten 5 000 kroner i kredittkortgjeld, som
så skal betales tilbake i løpet av kommende år.
Konsumentene står for 70 pst. av samlet
økonomisk aktivitet i USA. Dersom kortselskapenes planlagte
innstramminger gjennomføres, vil det gjøre dagens økonomiske
problemer til småtteri, skriver Astyk.
Det låter som en holdbar konklusjon.
