Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Alternativ
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:

ASPO:
  
ASPO International
   Australia
   Canada
   Irland

   Tyskland
   USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
PowerSwitch

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG


CQD
Den blå klinkekula
dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over
Rustbanking

 Tilbake til forsida

 

 

Julehandel på kreditt
 

Av Jan Herdal
Publisert 6. desember 08



De korporative medienes flaggskip, VG, grøsser på lederplass, sitat: "Vi utsetter bil- og bolighandel, kjøper færre møbler, reiser sjeldnere på ferie og shopper mindre."

Låter som oppskrifta på et sunnere samfunn, lykkeligere mennesker og et pusterom for planeten, spør du meg. Problemet er naturlig vis at de mange arbeidsplassene som genereres av vår tids farligste massepsykose, konsumgalskapen, er like lite bærekraftige som selve forbruket.

Hvorfor er det viktig å kjøpe (shoppe i VG- og finansministerterminologi) ting vi egentlig ikke trenger?

En skikkelig analyse og et upartisk svar på det spørsmålet ville trolig ha vært mer ødeleggende for dagens konsumreligion enn samtlige finanskriser fra kapitalens fødsel lagt etter hverandre herfra til månen.

Det er langt mellom juledrammene, men her er endelig en formulering som sitter. Som et skudd. Hele det korporative Norge, NHO, LO og regjeringa er alle enige om at renta skal ned, og pressa låntakere takker og bukker, men - hvor bra er det egentlig?

Hvor bra er det at boligprisene forblir skyhøye, og at lånementaliteten premieres? Er det ikke nettopp de voksende lånebergene som har ført verden ut i dagens uføre? Løses problemene med mer av det samme? Er dette holdbart i lengden?

De som speider etter lyset i enden av tunnelen for USAs økonomi, bør helst ikke lese Sharon Astyks artikkel Why Credit Cards matters so much. Heldigvis følger nok de fleste dette rådet.

Det er to grunner til at hun mener USA har gått fra resesjon til depresjon.

Den første er at McDonalds nå er nest største selskap i USA når det gjelder kredittsalg til kunder. Det betyr at amerikanerne i den grad mangler kontanter at de kjøper til og med dagens junk-måltid på kreditt, i håp om å kunne betale seinere en gang.

De ti siste ukene har kredittkortbruken i USA økt med over 200 milliarder kroner. Det er like mye som økningen de ti foregående månedene. Ifølge American Express økte betalingsanmerkningene til over 4 pst. av all utestående kreditt i tredje kvartal i år, opp fra 2,5 pst. samme periode i fjor. For Bank of America er tallet økt til 5,9 pst.

Den andre grunnen er at USAs kredittkortselskaper ifølge Reuters samlet planlegger å trekke tilbake kredittlinjer tilsvarende 14 billioner NOK i løpet av de kommende 18 måneder, for å redusere tapsrisiko og unngå offentlig regulering. Det vil i så fall redusere forbrukernes tilgang til kreditt via kredittkort med 45 prosent.

Stenging av millioner av konti, tilbakekalling av kredittlinjer og økte renter er tiltak kortselskapene tar i bruk for å gardere seg mot økende betalingsvansker blant kundene. I USA representerer kredittkort konsumentenes nest viktigste tilgang til likvider, etter arbeidsinntekta.

USAs handelsnæring henter inn 40 pst. av sin årsomsetning i november og desember, og svært mye skjer på kreditt. Gjennomsnittsamerikaneren feirer jula ved hjelp av nesten 5 000 kroner i kredittkortgjeld, som så skal betales tilbake i løpet av kommende år.

Konsumentene står for 70 pst. av samlet økonomisk aktivitet i USA. Dersom kortselskapenes planlagte innstramminger gjennomføres, vil det gjøre dagens økonomiske problemer til småtteri, skriver Astyk.

Det låter som en holdbar konklusjon.