Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

ASPO International
 Australia
 Canada
 
Tyskland
 USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Energy Watch Group
Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oliekrise.dk

Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
Post Carbon Living
PowerSwitch

API
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektorate
t
 

 Tilbake til forsida

 

Dette er bare begynnelsen



Lisboa i helga: Mer enn 300 000 mennesker fylte gatene i protest mot EU-kapitalens offensiv mot arbeidsfolks rettigheter. Arrangør var Portugals klassebevisste, dominerende faglige landsorganisasjon, CGPT/IN.

 

Av Jan Herdal
Publisert 30. mai 2010

 

I olje-Norge kan en brunstripa reaksjonær som Aslak Nore få kronikkplass i Dagbladet for å skrive at "de" har vunnet "kulturkampen", uten å fatte at han og hans likesinnede best kan sammenliknes med en sverm spyfluer på et råtnende kadaver.

Kampen har knapt nok begynt, og fascismen, enten den viser seg i Nore-forkledning eller noe annet, kommer aldri til å bli slutten på noe som helst.

Den kapitalistiske medieindustriens hovedoppdrag er virkelighetsflukt, løgner og propaganda. Derfor veit ikke nordmenn flest at Europa står foran den største krisa i sin moderne historie.

I Norge aner heller ingen at klassekreftene for lengst er under full mobilisering.

Krisas utspring og grunnlag er økonomisk. Hovedårsak er denne gangen at kapitalen ikke lenger er i stand til å øke uttaket av råvarer og energi, i første rekke den viktigste av alle energikilder og råvarer - olje.

Et fundamentalt nytt trekk i ei kapitalistisk kriseutvikling. Dette er ingen tradisjonell, temporær flaskehalskrise. Den er varig, og vil eskalere.

Når de ikke lenger kan kamufleres med vekst, blir kapitalismens klasseforskjeller igjen tydelige, grellere enn noensinne. Herfra vil krisa etter alt å dømme utvikle seg videre til også å bli ei total kulturell, politisk og ideologisk krise. Vi ser sporene mer enn tydelig allerede.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er en tradisjonell, borgerlig høyrepolitiker som trives utmerket både i Ap og den såkalte "rødgrønne" regjeringa. Det forhindrer ikke at han er i stand til å analysere en politisk situasjon. Til NTB sa han torsdag, sitat:

- Konsekvensene av krisen i Europa er at det politiske systemet kan miste sin legitimitet. Mange mennesker vil oppleve at gevinsten i finanssektoren er privatisert, mens fellesskapet har tatt regningen for sammenbruddet i finanssektoren. Kostnadene, alle milliardene myndighetene brukte under finanskrisen, sosialiseres og spres på alle. Dette skjer nå i hvert enkelt land på ulike måter, sier Støre.

Presist sagt, bortsett fra at det er ikke "alle", men vanlige arbeidsfolk som rammes. De rike slipper ikke bare unna. De bruker krisa til å karre til seg enda mer. Sjekk eksempelvis Støres egne skattedata.

Og Støre er ikke interessert i å gjøre noe med de galopperende klasseforskjellene. Han er bare bekymret for framtida til sin egen, privilegerte sfære. Med god grunn. Kleptokratene har sådd vind. Orkanen de har bestilt er på veg.

Den kan rive mye med seg.

I tilknytning til protestene uttaler Portugals Kommunistiske Parti at under påskudd av krise og statlige underskudd tar storkapitalen sikte på å likvidere rettigheter det har tatt arbeiderne år å kjempe fram. Den angriper folks levekår og demokratiske rettigheter, og undergraver landets nasjonale sjølstendighet.

Et reint tjueri av lønn og opptjente pensjoner, og økte priser på alle typer varer og tjenester, inkludert de mest grunnleggende, er uttrykk for et kvalitativt sprang i kapitalens pågående offensiv, mener PKP.

 

Forrige lørdag deltok mer enn 100 000 mennesker i en gigantisk marsj i Athen (bildet) arrangert av Hellas` Kommunistiske Parti, i protest mot kapitalens og den greske sosialdemokratiske regjeringas klasseoffensiv under påskudd av krisebekjempning.

Hellas` Kommunistiske Parti oppfordret til nye kamper og presenterte et progressivt alternativ innen rammen av kamp for sosialismen i Hellas.

I går Hellas. I dag Portugal. Og i morgen...?