Oljen må rasjoneres
Av Jan Herdal
Publisert 22. juni 08
I helga
vendte troende av alle slag, ikke bare muslimer, sitt blikk mot Mekka
i håp og bønn. Men de troendes evige lodd er å få steiner for brød.
Resultatet av oljemøtet i Saudi-Arabia ble null, slik oljekrisa.no har spådd.
Den
kapitalistiske verdens ledere står "maktesløse" overfor oljekrisa, noe
informerte Peak Oil-ere allerede veit.
Forslagene til kriseløsninger som
fremmes
fra ulike hold spenner fra det latterlige til det paniske, og
har det til felles at alle, inkludert forslagsstillerne, veit at de
ikke vil virke.
Da det
globale overklassesjiktet er en del av problemet (dvs. luksus-
og overkonsum) og ikke av løsningen, nekter det konsekvent å fremme
relevante forslag. Dette er helt logisk, og lett å skjønne.
Handlingslammelsen er følgelig politisk og ideologisk, og kan med
andre ord gjøres noe med.
Ikke minst
står den energifattige EU-molokens konstruktører, administratorer og
profitører allerede med buksa nede. Et gjennomkorrumpert,
imperialistisk EU-prosjekt som i økende grad hates og foraktes av
folkene kan nå bare drives fram gjennom stadig mer antidemokratiske
manipulasjoner.
Under
trykket fra krisa kommer dette udugelige parasittsjiktet til å bli
ytterligere grundig avslørt, og EU kan fort komme til å ramle sammen
som en korthus. Leirføttene skjelver, og det spraker allerede i
sømmene så det kan høres helt til Nittedal.
Globalt er
utviklinga farlig, spennende og ikke uten revolusjonært potensial.
Det burde
for lengst ha vært forbudt å brenne olje for moro skyld. Men det er
nettopp hva de rike og mektige gjør i større omfang enn noen andre.
Derfor kan vi ikke vente reelle tiltak fra den kanten. Hva de i
virkeligheten nå holder på med, bak kulissene, er å sikre sine egne
overklasseprivilegier.
Hva metoder
angår, kommer de ikke til å vise hemninger i så måte.
Det kan
synes som om en viss kriseforståelse er i ferd med å bre seg. Det er
blitt lengre mellom de tåpelige og innsiktsløse spådommene blant
"ekspertisen" om at oljeprisen vil holde seg høy en uke/en måned/til
neste år (stryk det som ikke passer), for deretter å "komme ned igjen".
Stadig flere
innser at olje er i ferd med å bli en knapphetsressurs. Neste steg i
erkjennelsen er enda viktigere: Olje er livsviktig ikke bare for oss,
men også for våre etterkommere. Hvilken rett har vi til å brenne opp i
løpet av et par hundre år en ressurs som det har tatt naturen
millioner av år å utvikle, bare fordi vi har tekniske muligheter til
det?
Oljeforbruket må ned enten vil vil eller ikke, og da bør det kuttes
planmessig der det svir minst - i privatbilisme, luftfart og
cruisetrafikk. Arbeidsplassene innenfor disse sektorene må
omlokaliseres. De kostnadene må verden ta. Livsviktige formål, som
matproduksjon og kollektiv trafikk, må skjermes.
Noen annen
utvei fins ikke.
Dette faller
imidlertid utenfor markedsmekanismen og kapitalens logikk, som bare
godtar
pris som eneste rasjoneringsmetode, og det er ikke fnugg av tegn til at de
"ansvarlige" innser nødvendigheten av politisk rasjonering. Det er
derfor dessverre all grunn til å tro at anarkiet og tiltaksløsheten
vil vedvare rett inn i katastrofen.
Som vi
gjentatte ganger har påpekt på dette nettstedet vil den stadig
eskalerende krisas konsekvenser etter hvert bli voldsomme og
altomfattende. Bensinprisen er bare luksusdelen av
problematikken. Hvis vi ikke er forberedt på den reelle utviklingen,
vil hele samfunnet kunne lammes og falle fra hverandre.
Dette er den
verst tenkelig utvikling for oss som er overbevist om at veien ut av
krisa må gå gjennom kollektive løsninger.
|
