|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Hvor mye kull fins i verden? (9/12-06) En ustyrtelig mengde billig kull, nok for 200 års bruk på dagens nivå, heter det gjerne ettersom oljekrisa skjerpes. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Halvparten av verdens antatte kullreserver består av miljøbomben brunkull, med svært lavt energiinnhold. Av Jan Herdal Det tas gjerne utgangspunkt i at de totale utvinnbare kullreservene i verden er anslått til omlag 1 000 milliarder tonn, og at samlet årlig forbruk er på ca. 5 milliarder tonn. Men kull er ikke kull. Det som glemmes er at bare vel 500 milliarder tonn er steinkull. Tatt i betraktning lavere energiinnhold pr. vektenhet (fra 70 prosent for det beste steinkullet, og nedover) og langt høyere og økende energikostnader til utvinning og distribusjon, representerer trolig heller ikke verdens gjenværende utvinnbare steinkullreserver i praksis så svært mye mer netto energitilførsel enn verdens antatt 1000 milliarder fat gjenværende konvensjonell olje, som omregnet utgjør vel 130 milliarder tonn. Brunkullet kan inneholde fra en fjerdedel ned til en tyvendedel (Grekenland) så mye energi som steinkull. Grunnet dette svært lave energiinnholdet pr. vektenhet blir energibruken ved utvinning og distribusjon av brunkull meget høy, for ikke å snakke om forurensingen ved urenset brenning. I praksis vil verdens gjenværende brunkull som energireserve betraktet kanskje tilsvare 10 av de 130 milliarder tonn gjenværende konvensjonell olje. Skal vi regne målbare energireserver i verden, må altså nesten halvparten av de brutto gjenværende utvinnbare kullreservene så godt som avskrives. Her har vi ikke en gang vurdert eventuell sluttbruk av kullet. Skal kull f. eks. benyttes som råvare for omdanning til flytende drivstoff for å erstatte olje i transportsektoren, slik Kina har begynt å gjøre, blir energiregnestykket enda langt verre for kullets del, fordi svært mye av energien går tapt i prosessen. Regner vi inn store forekomster av ukonvensjonell olje, som oljeskifter, tjæresand og ekstrem tungolje som bl.a. Venezuela har en god del av, er verdens gjenværende energireserver i olje trolig langt større enn kullreservene. Men også ved utvinning og bruk av ukonvensjonell olje øker forurensingene nær sagt i takt med synkende netto energiresultat. På dette punktet nærmer den seg trolig raskt brunkullnivå. USA har f.eks. store formasjoner av oljeskifer. Det er tidligere gjort forsøk på kommersiell drift, men det har alltid strandet til nå. Det kan tyde på at oljeskiferen ikke kan konkurrere med landets steinkullforekomster. R/p for verdens steinkull er uansett over 100 år på dagens uttaksnivå, og det er jo langt mer enn de anslåtte ca. 40 år for konvensjonell olje. Kullbruken øker for tida, men utvinning av kull er som kjent en helt annen prosess enn oljeutvinning. Den setter - forhåpentlig - grenser for veksten. Det overordna poenget er nemlig at lenge før alt dette hydrokarbonet er utvunnet og brent vil menneskeheten ha tatt livet av seg sjøl og trolig det meste av annet liv på jorda. I en verden hvor vi har mistet evnen til planmessig styring, all sunn fornuft synes systematisk marginalisert, politikerne ikke kan skilles fra standup-komikerne på tv, og mediene består av en eneste stor, global løgnfabrikk, vil reguleringen før eller seinere måtte skje på naturens egen brutale måte. Til sammenlikning kommer i så fall menneskeslaktet i to verdenskriger til å fortone seg som et musepiss i havet. Det er ikke sikkert at de deler av verden som har gjort seg mest avhengig av hydrokarbonene kommer best ut. Et overbefolket og energifattig Europa hvor vi knapt nok lenger er i stand til å dyrke ei potet sjøl, kan raskt forvandles til ei dødsfelle for millioner av mennesker. Den globale migrasjonen kan ta helt nye retninger, trolig mot de strøk av kloden hvor det fortsatt måtte finnes en ledig jordlapp til å overleve på. Det kommer ikke til å være på langt nær nok for 6 milliarder mennesker. La oss likevel håpe at vi ikke har rukket å forgifte all jord og utrydde all fisk innen den tid.
|
