Netto energi

Nyhetsbrevet for mars fra ASPO Irland inneholder en høyst tankevekkende artikkel om netto energiresultat, eller hva som også kan kalles et reelt og totalt energiregnskap. Utbygging av kretsløpsenergi er i aller høyeste grad nødvendig, men hvor enkelt blir det å bygge og vedlikeholde dette, den dagen olje er blitt en virkelig mangelvare? Hvordan grave ut malmen, produsere stålet, frakte delene og bygge f. eks. vindturbiner, uten olje?

Netto energi

Av William Stanton

Presentasjonen som er vist til i innlegg nr. 653 (refererer til et tidligere innlegg i ASPOs nyhetsbrev. Overs. anm.) og som fremmer fornybar energi som et viktig alternativ til fossil og kjernefysisk energi tar ikke opp spørsmålet om realistiske energiregnskaper.

Det opereres med ulike alternativ for ”inntjeningstid”, det vil si den tid som medgår, vanligvis noen få år, inntil kostnadene ved innkjøp og installasjon av en generator for fornybar energi er nedbetalt av mengden energi den har produsert. Det formodes at energien den produserer heretter er praktisk talt gratis.

Andre vil hevde at dette ikke tar med i beregninga de backup-generatorer og energilagringsenheter som er nødvendige for å skaffe energi når vinden ikke blåser, sola ikke skinner, sjøen er rolig, tidevannet snur eller tørke tømmer vannkraftbassengene.

Min innvending er at slike inntjeningstider er villedende også fordi de kalkulerer med dagens finanskostnader, og ikke med framtidas tilgang til energi. La oss si at du trenger 100 tonn stål for å bygge en vindturbin. Prisen på stål er basert på de samlede kostnader ved å minere ut jernmalmen, konsentrere den, transportere den pr. skip over lange havstrekninger, omdanne den først til jern og så til stål i et smelteverk, og produsere delene til vindturbinen for så å frakte dem til byggeplassen.

I dag er prisen på stål ingen hindring, fordi energien som brukes i hele denne kjeden kommer fra rimelig og rikelig fossilt brensel.

Vindturbinen vil også trenge en lang rekke andre metaller i mindre kvanta, legeringer, kabler, overflater osv. Disse metallene er enda mer energiintensive. For det meste utvinnes de fra lavgradert malm som hentes ut fra dype gruvesjakter, som må pumpes for vann og ventileres. Også disse kostnader bæres i dag av billig fossil energi.

Isolasjonsmateriale, plast og karbonfiber som benyttes i turbinbladene er i hovedsak produsert med olje som råmateriale.

En annen hovedkomponent ved anlegg av en vindturbin er betong. Stein blir sprengt og knust. Sand blir gravd ut og renset. Sement lages ved å grave ut sandstein og leire og ”bake” dem sammen under høy temperatur. Alt må transporteres til byggeplassen. Veier må ofte bygges der vindturbinene så blir satt sammen og reist. Vedlikeholdet kan være krevende, særlig til sjøs der klimaet er hardt og korroderende.

Alt disse aktivitetene kan i dag utføres fordi den energien de krever kommer fra rimelig fossil kraft som lett lar seg transportere.

Endelig må vi tillegge den energien som blir brukt ”upstream”, det vil si en proporsjonal andel av den energi som går med til å bygge og vedlikeholde de maskiner og fabrikker og skaffe den arbeidskraft som utfører disse prosessene.

I dag, mens fossil energi fortsatt er billig, blir finansbudsjettet - energiproduksjon vs. energibruk – positivt. Men prøv å tenk deg samme regnestykke i år 2100, når fossil energi er en dyr knapphetsvare.

Du har en vindturbin, og vil gjerne bygge en til ved hjelp av energi fra den første, og det uten å bruke mer energi enn den første kan produsere i løpet av sin levetid.

Det første du vil oppdage, er at energien du har tilgjengelig kommer i form av elektrisitet. Den er effektiv i sin umiddelbare nærhet, men blir ineffektiv straks den skal fraktes, enten pr. batteri eller kabel. Hvis du skulle ønske å omdanne den til et substitutt for bensin, la oss si hydrogen, går totalt ca. 60 pst. av energien tapt i prosessen dersom en bil skal drives av en brenselcelle.

Walter Youngquist hevder (1999) at en gallon (3,79 liter. Overs. anm.) bensin har samme energiinnhold som et tonn konvensjonelle batterier. Så, hvis du skulle mangle lett tilgjengelig flytende brensel, må kanskje løsningen bli et antall generatorer av fornybar kraft strategisk plassert langs veien fra gruva til stålfabrikken og videre til byggeplassen for vindturbinen.

Transport over havstrekninger blir et annet problem. Gitt mangelen på både stål og olje, må frakten kanskje utføres i flere omganger i mindre seilskip av tre. Sett i forhold til fraktkapasiteten blir besetningen på et slikt skip svært stor i forhold til dagens frakteskip.

Jeg kan ikke beregne nøyaktig i tall den energibruken som er skissert ovenfor, men kompleksiteten og den enorme energibruken som i dag er mulig takket være fossil energi, vil bli praktisk talt umulig den dagen eneste energitilgang kommer i form av elektrisitet fra vindturbiner og liknende.

Budsjettbalansen ville imidlertid bli sterkt forbedret hvis materialet, og særlig metallene, ble gjenvunnet fra en utrangert vindturbin. Hvis verdens befolkning er mindre i år 2100 enn i dag, vil det være mye metall tilgjengelig for gjenvinning.

Den ene form for fornybar energi som allerede har vist seg i stand til å dekke befolkningens energibehov er biomasse, og særlig ved. Før 1750 greide f. eks. en befolkning på knapt 6 millioner mennesker i England å holde varmen, koke mat og utføre en begrenset, enklere produksjon ved hjelp av ved. De greide seg i tusenvis av år før den industrielle revolusjon.

Våre vitenskapelige og tekniske kunnskaper vil sette oss i stand til å utnytte biomasse mer effektivt enn våre forgjengere gjorde. Til tross for dette vil biomasse, på grunn av den lave effektiviteten i fotosyntesen, bare kunne gi en rimelig levestandard til en mindre befolkning enn den i 1750.

(Oversatt fra ASPO Irlands nyhetsbrev mars 2006 av www.oljekrisa.no)