Oljekrisa.no legger hovedvekt på
oljedelen av norsk petroleumsvirksomhet. I denne artikkelen skal vi
grave oss gjennom svadaen og se litt nærmere på den reelle
tilstanden for gassens del. Det står, som ventet, langt verre til
også der enn hva den offisielle propagandaen gir inntrykk av.
Ingen andre medier driver reell
journalistikk på sokkelen (for gassens del: se illustrasjonene
over), og det er en krevende jobb å framskaffe fakta og trekke de
riktige konklusjoner av dem. Faren er alltid til stede for å kjøpe
litt for mange premisser fra makta.
Som jeg skreiv på slutten av
denne artikkelen, hadde Norge
ifølge oljedirektoratet ved årsskiftet totale gassreserver på 2200
mrd. kubikkmeter, og med et planlagt salgsvolum på 115 mrd.
kubikkmeter skulle vi dermed ha et forhold mellom reserver og
produksjon på 2200 : 115 = ca. 19 år.
Ille nok, kanskje. Men - hadde det bare
vært så vel. Dette er dessverre en sannhet med så store
modifikasjoner at det knapt nok kan kalles en sannhet.
For det første: Som for oljens del
oppgir oljedirektoratet nå bare samlet tall over alle tre
reservekategorier - nemlig reserver (gassfelt) i produksjon,
reserver vedtatt utbygget av eier og reserver godkjent for utbygging
av myndighetene (PUD).
I
nevnte reserveanslag inngår derfor f. eks. 500-600 mrd. kubikkmeter
i Troll som pr. regjeringsvedtak er stengt for utvinning i mange år
framover, inntil Troll er tømt for olje. Når vi i tillegg trekker
fra eventuelle småklatter i reservekategoriene 2 og 3, vil jeg anta
at de produserende gassfeltene ved årsskiftet var på samlet ca. 1500
mrd. kubikkmeter.
Etter Ormen Lange er det knapt nok
ny gass i tuben for de kommende åra. Gjøa (2010) og Skarv (2011) er
de to eneste nye feltene som vil bli koplet på i kommende
5-årsperiode av en viss betydning. De inneholder samlet vel 70 mrd.
kubikkmeter, og er altså allerede mer enn spist opp av årets uttak.
Det rekker å nevne at det største håpet
for øvrig er knyttet til Victoria med 80-90 mrd. kubikkmeter. Dette
er en vanskelig ressurs, og det er meget langt fram til en eventuell
utbygging, om den overhode vil skje.
Hva så med uttaket?
Det er salgsvolumet som stort sett
kommuniseres ut til allmennheten, og det er i ferd med å nå et
årsnivå på 100 mrd. kubikkmeter. Men ifølge
ressurssrapporten fra direktoratet
var bruttouttaket av gass allerede i 2008 oppe i 141 mrd.
kubikkmeter pr. år. Dette inkluderer, i tillegg til salg, i hovedsak
gass til injeksjon og fakling. Men - det er altså dette volumet som
går med årlig for å holde sirkuset på dagens nivå.
Ettersom trykket faller videre i gamle
felt vil behovet for gassinjeksjon snarere øke enn avta, når
oljemafiaen i desperasjon prøver å holde oljeproduksjonen oppe. I
tillegg skal salgsvolumet av gass som nevnt i følge de foreliggende
planer opp ytterligere 15 mrd. kubikkmeter/år.
Et bruttouttak på ca. 160 mrd.
kubikkmeter/år er med andre ord meget sannsynlig ved et salgsvolum
på 115 mrd. kubikkmeter/år.
Det gir med dagens faktisk produserende gassreserver en r/p på 1500
: 160 = 9,3 år.
Mot dette kan
innvendes at de 500-600 mrd. kubikkmetrene i Troll ligger jo der, og
er relativt lette å få fatt i, og at store deler av injeksjonsgassen
i sin tid trolig vil kunne gjenvinnes. Men - alt dette er reserver
som uansett ligger mange år unna, om ikke regjeringsvedtaket for
Troll oppheves. Det skal i så fall bli artig å se de miljøpolitiske
trapeskunstene i den forbindelsen. Dette vil være å ofre utvinnbar
olje, og oljeutvinninga faller raskt nok fra før.
I de kommende åra er realitetene at det
utenom Gjøa og Skarv knapt nok vil tilkomme nye gassreserver til
produksjonsbasen. Bare i løpet av de neste fem år med offisielt
planlagt aktivitet vil de produserende gassreservene derfor bli
nedtappet med anslagsvis 700 mrd. kubikkmeter, fra 1500 til 800 mrd.
kubikkmeter.
I 2013 vil r/p i
gassektoren i så fall være 800 : 160 = 5 år!
Dette går sjølsagt ikke i hop.
Noe kommer til å sprekke så det
ljomer på veien - her også. Uten den stengte delen av Troll (for
øvrig en meget riktig beslutning) vil gassproduksjonen ganske enkelt
måtte begynne å synke i løpet av få år. Fallet vil akselerere raskt,
for bortsett fra Ormen Lange og Snøhvit er også de dominerende
gassfeltene nå enten over eller i ferd med å nå middagshøyden.