Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Alternativ
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:

ASPO:
  
ASPO International
   Australia
   Canada
   Irland

   Tyskland
   USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
PowerSwitch

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG


CQD
Den blå klinkekula
dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over
Rustbanking

 Tilbake til forsida

 

I lomma på "kildene"
 


"Journalistikk" i E24: Nå ble jeg glad, gitt. Endelig blir det orden på sakene.

 

Av Jan Herdal
Publisert 9. november 08


Korporative interesser uttrykker for tida programmatisk bekymring for "journalistikken" når mediemonopolene nå går til nye nedskjæringer. Men mediene er for lengst så ille ute at lesere og lyttere spør: Hvilken journalistikk?

NRK Dagsrevyen hadde et artig innslag lørdag, der det ble påvist hvordan den såkalte ekspertisen systematisk har vært "overoptimistisk" i bedømmelsen av Norges økonomiske utsikter. Mange mennesker som trodde på dem, sitter allerede i boligsaksa - og langt verre skal det bli.

Statskanalen synes ikke å innse at den med dette samtidig avslører sin egen rolle som propagandist. Alle disse samstemte, nøytrale ekspertuttalelsene ble nemlig stort sett hentet fra NRKs egne sendinger. NRK bestyrer saksa. Og det skjer igjen og igjen.

De blir jo ikke nøytrale eksperter av egen kraft, disse mediegjengangerne. Noen gjør dem til det. I 30 år har en Trygve Hegnar med klippekort i NRK propagandert egne økonomiske særinteresser. NRKs ledelse må åpenbart mene at det er av verdi for oss stadig mer motvillige og oppgitte lisensbetalere.

Når NRK skal finne ut om det er trygt for Rødhette å gå i skogen, innhentes en nøytral ekspertuttalelse fra ulven, og "journalistene" er så søvngjengeraktig integrert i systemet at de ikke synes å være klar over hva de holder på med.

Ifølge Göbbels-pressa seiret Hitler hele veien tilbake fra Stalingrad til Berlin. Eiendomsmeglerforbundet "skjønte" ikke noe av utviklinga i norsk økonomi. Det gjorde heller ikke ledelsen i Hurtigruta. Eller i bankene. Eller i Statistisk Sentralbyrå. Eller statsministeren og finansministeren, hele regjeringa og hele Stortinget, Kredittilsynet, Norges Bank og svigermor på Gjøvik, for den del.

Selvfølgelig ikke. Hvorfor? Fordi deres oppgave er salg og markedsføring av egen butikk og egne interesser, ikke journalistikk. Journalistikk er å slå hull på mytene og salgsframstøtene deres, og noe slikt fins ikke i norske medier i dag. Bare en skog av mikrofonstativer.

Hver gang et viktig samfunnspørsmål tilsynelatende skal debatteres i NRK, kommer nøyaktig de samme bukkene for å passe havresekken. Alle veit at de vil si akkurat det samme som de alltid har sagt. Reprisenes reprise. I all evighet. Trøsten for være at stadig flere finner av-knappen. La dem lyge for hverandre.

Total journalistisk tomgang.

Når NRK nå etter sigende skal legge om sitt såkalte debattprogram "Redaksjon En" veit alle at det bare er snakk om gammel vin på nye flasker. Feilen er systematisk, og den lar seg følgelig ikke rette opp innen systemets rammer. Den har ikke med formgivning og dramaturgi å gjøre, men med innhold.

Vi snakker med andre ord om en ekte mediekrise, og ikke et markedsspørsmål.

Mens de friskt kritiserer andre i øst og vest for mangel på demokrati, har de sjøl skapt et perfekt, hermetisk lukket system for utelukkende godkjente meninger. Et speil for nomenklaturet. Hensikten med dette systemet er å bedra, ikke å informere.

Oljevirksomheten er Norges desidert største næring. Den utgjør en fjerdepart av BNP, og halvparten av landets eksportinntekter. I norske medier er oljevirksomheten å sammenlikne med en hvit flekk på Afrikakartet for 100 år siden.

"Dekning" av oljevirksomheten består stort sett av offisielle uttalelser fra StatoilHydro, myndighetene eller andre partsinteresser. "Balansen" besørges gjerne av noen miljøfriker som synes det er dumt å bore.

Det norske folk er følgelig totalt uinformert om den faktiske tilstand på sokkelen.

Folk aner f. eks. ikke at de store norske oljefeltene alle er gamle og tømt til 80 pst., at råoljeproduksjonen passerte toppen allerede i år 2000, at den faller med 8-10 pst. årlig og økende, og at virksomheten i dag stort sett består av å tyne de siste restene ut av de store feltene, samt å kople på små tilleggsressurser rundt disse.

Virkeligheten vil igjen komme som et sjokk på det store flertallet av befolkningen, og det vil ikke primært være en mediefeil, men en systemfeil som sikrer ensretting og "informasjons"-monopol minst like effektivt som i noe offisielt diktatur.