Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Alternativ
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:

ASPO:
  
ASPO International
   Australia
   Canada
   Irland

   Tyskland
   USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
PowerSwitch

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG


CQD
Den blå klinkekula
dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over
Rustbanking

 Tilbake til forsida

 

 

Krig mot Iran neste?

 


Tyskland 1935.


USA 2008.

 

Av Jan Herdal
Publisert 6. november 08      Oppdatert: 7. november 08



Taper McCain sang "Bomb, bomb, bomb Iran" under valgkampen, og ble kritisert for det. Nå har vinner Barack Obama skaffet seg en stabssjef,  nestkommanderende i Det gale hus, som synger det samme.

Med valget av den israelske statsborgeren "Rahmbo" Emanuel har Obama sendt et viktig signal allerede. Åpen krig mot Iran har rykket atskillige steg nærmere. Fra før har Obama sagt at han vil trappe opp i Afghanistan. Det er en kjent sak at han omgir seg med noen av USAs verste hauker som rådgivere.

Går det an å bli verre enn George Bush? Det gjør det, og den globale økonomiske situasjonen gir Barack Obama alle sjanser til å bli det. Den eneste "endring" han har muligheter for å få til, i USA og verden for øvrig, er til det verre.

Massepsykosen rundt det nylig gjennomførte valget ligner uhyggelig på Tyskland på 1930-tallet. Den skremmende forskjellen er at i dag sender hver eneste tv-kanal over store deler av verden nøyaktig den samme hjernevasken, i timesvis.

Hvem som vinner presidentvalget i USA er, som alle tenkende mennesker veit, revnende likegyldig. Det er ikke enkeltpersoner, men systemet, som står for grusomhetene. Roma gikk under i blod, ruiner og kaos. Mye tyder på at også USA kommer til å gjøre det.

Mindre uhyggelig er det ikke at "norske" politikere priser svindelen unisont og roper halleluja i kor: En fantastisk kommunikator, dette må vi lære av (Giske, Solheim). USA er vår nærmeste allierte, og vi ser fram til et tett og godt samarbeid (Stoltenberg).

I Norge finnes ikke selvstendige politikere, bare predikanter for den eneste, sanne lære. Nå skal de gjennomføre århundrets galskap, kjøp av nye amerikanske jagerfly som vi aldri vil få råd til å bruke, og som vil koste landet minst 150 mrd. kroner over en 30-årsperiode.

Dette er landsforræderi i stor skala, og det vil forhåpentlig komme ei tid da lakeiene blir trukket til ansvar for sine forbrytelser.

USA må importere to tredeler av den oljen landet forbruker. For å kunne opprettholde denne importen i ei tid med økende kamp om skrumpende energiressurser, vil den fallerte supermakta måtte gå til stadig mer grusomme og omfattende kriger.

Alt Obama har sagt i valgkampen tilsier at han er villig til det. Og alt som er sagt av norske politikere tyder på at de er villige til å svelge de mest uhyggelige forbrytelser, slik de i sin tid svelget Korea, Vietnam og to Irak-kriger.

Bare i løpet av de siste par dager har USA drept 40-50 sivile i bombeangrep i Afghanistan. Det er knapt nok verdt notiser i de norske, kontrollerte fascistmediene, og nevnes ikke med ett ord av norske brødpolitikere. Det er - for å si det rett ut - som det pleier å være. Virkeligheten skal ikke nevnes. Den skal skapes ved hjelp av et pervertert mediebilde.

Også Guernica ville i dag ha vært et ikketema i disse kretsene.

Sjøl om Obama skulle ha ønsket det, noe som er tvilsomt, umuliggjør den økonomiske krisa noen former for sosiale programmer for å bedre de stadig flere fattige sine kår hjemme i USA.

Klassesamfunnet i USA kommer til å framstå som stadig mer grotesk etter som arbeidsledigheten og fattigdommen fortsetter å bre ut seg. Landet står foran en økonomisk katastrofe. Og presidenten er i praksis ikke i stand til å løfte en finger.

Også den sosiale misnøya vil bre seg raskt, og Obama vil snart kunne få behov for å sette inn Irak-veteraner på hjemmeplan.

Symbolpolitikken som maner fram den utkårne som verdens frelser er ikke bare en fascistisk utopi, den er også farlig for vedkommende sjøl. Når det økonomiske takraset det tok George Bush 8 år å bygge opp rammer folk i hue for fullt, vil det være lett å legge skylda på USAs første afroamerikanske president. Misnøya vil eksplodere.

Slik sett er Barack Obama allerede en ekte amerikansk tragedie.

En del av de gruppene som utvilsomt kommer til å gå i spissen for hetsen mot presidenten vil være mindre trivelige representanter for tradisjonell amerikansk voldsmentalitet på ytre høyre fløy.

Barack Obama vil trenge gode livvakter. Det hjalp ikke John F. Kennedy. Han ble etter alt å dømme myrdet av folk høyt på strå innen systemet.