Oljeprissjokket i 2008 falt sammen med en sterk
svekkelse av dollaren, og var som vi ser langt mindre følbart for EU.
Men det siste året er oljeprisen praktisk talt doblet både i dollar og
euro. Siden 2002 er den firedoblet i dollar og tredoblet i euro. (Graf
hentet fra Rembrandt Koppelaars Oilwatch Monthly, mai 2010)
Ser vi bort fra oljeprissjokket i
2008, er oljeprisen firedoblet i dollar og tredoblet i euro siden
2002. I løpet av det siste året er den praktisk talt doblet både i
dollar og euro.
Da euroen ble introdusert i 1999 var
det til omtrent pari kurs med amerikansk dollar. Det er fortsatt 25
prosent ned til det nivået, men euroen er likevel sterkt svekket i
forhold til andre valutaer den siste tida. I løpet av ett år har den
tapt ca. 25 prosent mot norske kroner. Bare siden desember har den
falt omtrent like mye mot dollar.
Slikt har en rekke konsekvenser.
Alvorligst for EUs og spesielt eurosonas økonomi er en stadig økende
regning for oljeimporten.
EU27 forbruker 14-15 mill. fat/døgn.
Hele OECD Europa utvinner 4,5 mill. fat/døgn. Av dette står Norge
for ca. halvparten. Med en årlig fallrate på nesten 10 pst. faller
for øvrig norsk oljeproduksjon raskest i verden.
EU importerer med andre ord allerede
ca. 85 prosent av sin olje (USAs importandel fluktuerer rundt 65
prosent). Olje handles fortsatt stort sett i dollar, og
leverandørene er, kloke av skade, blitt gode på å valutasikre seg.
Svekkelsen av euroen medfører at EU denne gangen merker
oljeprisøkningens fulle tyngde.
Med et importnivå på 13 mill. fat lød
den daglige importregninga for EU på ca. 400 mill. euro for bare ett
år siden. I dag står den i det dobbelte. Det blir over 2 bill. NOK -
to norsk statsbudsjett - i løpet av ett år.
Dette skjer i et EU som allerede er på
konkursens rand. Enten må EUs oljeforbruk ytterligere ned, med
tilsvarende fall i BNP, eller så må det lånes mer penger for å dekke
oljeregninga. Det siste er neppe lenger noe alternativ. Stalltips:
Fortsatt redusert forbruk og muligens prisfall.
Og: Eskalerende realøkonomisk krise.
Dette er kjernen i det europeiske drama
som vi nå ser utfolde seg foran øynene våre. Den såkalte
finanskrisas grunnleggende årsak.
Og i mediene? Ikke ett ord. I forhold
til den moderne, liberaliserte og globaliserte kapitalismen var
Adolf Hitler en hjelpeløs amatør når det gjaldt kontroll med og ensretting av
offentlig opinion.
- Det er ikke EUS feil, sier Høyres
nestleder og stortingsrepresentant Jan Tore Sanner. De
kleptokratiske parasittene i Stortinget er ikke politikere. De er
organiserte kriminelle som fortjener å trekkes til ansvar for sine
forbrytelser.
Hvis ingen kjenner eller erkjenner det
reelle problemet, kan det heller ikke utvikles antydninger til
forsøk på bærekraftige løsninger. Da valser vi bare videre i blinde
mot avgrunnen. Det totale sammenbruddet.
Er dette styrt? Fins det krefter som
ØNSKER sammenbrudd og kaos?
Ingen vettug person kan lenger
protestere mot at det materielle forbruket i Europa må ned.
Spørsmålet er HVEM som skal ta regninga. Noen kaller det klassekamp.

Noen vil kanskje feste seg ved at nysalget av biler i EU er opp 4,8
pst. hittil i år. Det faktiske forholdet er at bilsalget i Europa
både i 2009 og hittil i 2010 har falt tilbake til langt under nivået
for 2003. (Graf: Den europeiske bilbransjeorganisasjonen ACEA)
I april i år falt nybilsalget i EU27
ifølge den europeiske bilbransjeorganisasjonen ACEA med 7,4 prosent
i forhold til samme måned i fjor, som også var et katastrofeår for
europeisk bilindustri.
I årets fire første måneder har salget
riktig nok økt med 4,8 prosent i forhold til samme periode i fjor,
men det er likevel ned over 11 prosent i forhold til de fire første
månedene i 2008.
Det er spesielt interessant å merke seg
at i Tyskland, som aleine står for 25 prosent av bilmarkedet i EU27,
falt salget med 31 prosent i april. Det skyldes bortfallet av de
store statlige subsidiene til nybilkjøp (og dermed til et bestemt
sjikt av den tyske befolkning) på ca. 30 000 kroner pr. bil, gjerne
omtalt som "økt vrakpant".
Tyskland og andre EU-land har kastet
bort milliarder på menings- og virkningsløse bilsubsidier, omtrent
på samme måte som det er en prioritert oppgave å drepe kvinner og
barn i Afghanistan, verdt milliarder av skattekroner.
Interessant er det også å merke seg at
den nye britiske regjeringa er
svært forsiktig med å love å
opprettholde en støtte på ca. 40 000 kroner pr. bil som produseres i
Britannia av den planlagte elektriske bilen Nissan Leaf. I så
fall er det trolig kroken på døra for prosjektet.
Ha ingen illusjoner. En reaksjonær
borgerlig regjering kan meget vel tenkes å subsidiere bilproduksjon
samtidig som den tar maten ut av munnen på barn av arbeiderklassen.
Men forhåpentlig har realitetsinnhentingen i Europa nå kommet så
pass langt at det blir slutt på dette katastrofale tøyset.
Da Johann Wolfgang von Goethe
publiserte Faust tidlig på 1800-tallet visste ingen hva en eksplosjonsmotor
var for noe. Det moderne Europas kontrakt med djevelen har i løpet
av et par korte generasjoner nådd det stadium da den skal innfris.
Det blir ingen vakker historie.
Denne gangen vil det handle om atskillig mer
håndfaste saker enn sjelslivet vårt.