De siste månedene har vi igjen sett at børsverdenens spekulasjonsøkonomi i økende grad tar farvel med realøkonomien. Boble heter det, og også denne kommer snart til å klappe sammen.

Siden kapitalen åpenbart har lagt ned forbud mot å erkjenne at det er ei begynnende - og eskalerende - oljekrise verden er inne i, er det lett for medløpermediene å framstille dette som "lyspunkter", "slutten på krisa" og "en begynnende oppgang".

Byidiotene som styrer verden virrer rundt i overbygningen og pøser inn stadig nye lånte milliarder i tertiærvirksomhet som ikke lenger lar seg opprettholde. Dette er ikke bare ei blindgate, det er oppskrift på en økonomisk katastrofe.

Et lite, men talende, tragisk eksempel er at den svenske borgerlige regjeringa bevilger flere milliarder kroner til såkalte coaching-byråer som skal hjelpe svenske arbeidsledige å søke jobb på en mer profesjonell måte - i et land der det virkelige problemet er mangel på arbeid, og der ledigheten ifølge regjeringas egne prognoser ventes å passere 11 pst. neste år.

Den svenske stat regner aleine med å gå 100 mrd. kroner i underskudd i år - og slik ser det stort sett  ut i hele OECD-området, med olje-Norge som ett av få unntak.

Flere av disse gjeldsslavene har bl. a. sett seg råd til å gi 20 000 - 30 000 kroner i direkte skattelette (såkalt forhøyet vrakpant) til mellomklassesjiktet som fortsatt har råd til å kjøpe ny bil. Dette er ikke bare fordelingsmessig diskutabelt. I tillegg til at det underminerer statsøkonomien, vil det selvfølgelig ikke kunne bety noe på sikt for en bilbransje som i likhet med oljeforbruket har passert toppen for godt.

Ikke desto mindre melder dertil egnede medier at "nå øker bilsalget igjen". Det er like komisk som når finansfolk beklager at de tidligere i år tillot seg å kritisere Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet) for risikable investeringer. De får betalt for å tro at historien er slutt. Oljefondet er med på boblen, og vil igjen sprekke med den.

Det varige resultatet av denne typen voodooøkonomi blir ikke annet enn bankerotte stater. De kapitalistiske statene har ikke "reddet" finanssystemet. Det er et sjukt finanssystem som er i ferd med å ta kål på statsfinansene. Da er det krise for alvor.

I over 50 år har oljeforbruk og BNP vært som siamesiske tvillinger i den industrialiserte verden.

 

Jeg har tidligere videreformidlet denne IEA-figuren som viser sammenfallet mellom oljeforbruk og BNP i USA siden 1971. Vi har etter alt å dømme samme mønster i de aller fleste andre industriland.

Ifølge siste Oil Market Report fra IEA er det globale væskeforbruket (råolje, kondensat, NGL) opprevidert til et snitt på 84,4 mill. fat/døgn i 2009. Det er fortsatt ned over 2 pst. fra 86,3 mill. fat i 2008, og vil mellom tommelen og pekefingeren innebære en tilsvarende nedgang i det globale BNP, og også en tilsvarende økning i arbeidsledigheten.

Ifølge IEAs siste tallrevisjoner var totalt forbruk i 2007 på 86,5 mill. fat/døgn, 0,22 pst. høyere enn i 2008. Det er nå god grunn til å anta at dette årstallet kommer til å representere Peak Oil for ettertidas historikere, i det minste hva forbruk av konvensjonell olje angår.

Oljeforbruk er som alt annet i en kapitalistisk verden et spørsmål om tilbud, pris, og betalingesevne.

Mange bruker feilaktig den kortvarige toppnoteringen i fjor høst på over 140 dollar fatet som referanse, underforstått at dagens pris er da ikke så ille. Den høyeste gjennomsnittlige månedspris raffinerier i USA noensinne betalte var 106 dollar, og også det var bare kortvarig.  Dette var imidlertid mer enn nok til å gi verden økonomisk sjokk.

For tida er den globale økonomien åpenbart ikke i stand til å betale 70 dollar fatet. De siste tall viser at oljelagrene øker. Det kan se ut til å spøke alvorlig for IEAs anslag over oljeforbruket i år, og kanskje enda mer for forestillingen om en forsiktig oppgang neste år.

 

 

Det er ulike måter å regne på. Jeg fant denne grafen i siste utgave av Oil Watch Monthly fra ASPO Nederland, som bygger på tall fra IEA. I stedet for volumenheten fat er det her benyttet energinnhold i BTU (british thermal units), og den inkluderer også biodrivstoff. Grafen viser produksjon (ikke forbruk). Energiinnholdet i verdens samlede væskeproduksjon inkludert biodrivstoff har i følge denne grafen falt markant siden juni i fjor, og fallet er ifølge ASPO Nederland 3,3 pst. sterkere enn hva som er tilfellet om vi regner i volum.

 

 

Den som tror på økonomisk oppgang bør studere denne grafen som er hentet fra samme utgave av Oil Watch Monthly (sterkt anbefalt lesning, forresten), og som viser utviklingen i OECDs (de vestlige industrilands) oljeforbruk. Det passerte toppen allerede sommeren 2005, og har falt meget bratt siden i fjor sommer. Før denne kurva snur, er det bare tankespinn å snakke om realøkonomisk oppgang.

La oss kort se hvordan realøkonomien - og altså ikke aksjekursene - korresponderer med grafene over.

EU
Ifølge siste månedsbrev fra Eurostat (datert 14. september) økte arbeidsledigheten i EU med 1,9 pst. i andre kvartal i år i forhold til samme kvartal i 2008. I forhold til 1. kvartal i år økte ledigheten med over 700 000 personer.

I juli økte ledigheten i EU til 21 794 000 personer, tilsvarende 9,5 pst. av arbeidsstyrken. Det er en økning på 225 000 siden juni. Ungdommen under 25 år rammes hardest. Blant de hadde ledigheten allerede i juli nådd nesten 20 pst.

Ferskere tall har ikke Eurostat å by på, men dette skulle vel holde lenge.

USA
Også i USA fortsetter ledigheten å øke, til tross for stadige meldinger i dertil egne norske medier om "lyspunkter". De ferskeste offisielle tall her er auguststatistikken fra USAs arbeidsdepartement, utgitt 4. september.

I USA økte registrert ledighet i august med 466 000 personer til 14,9 millioner, eller 9,7 pst. av arbeidsstyrken, opp fra 9,4 pst. i juli.

Dette er ikke hele sannheten. I USA arbeider 9,1 millioner ufrivillig deltid. Antar vi at de i gjennomsnitt arbeider halv tid, og ønsker heltid, tilsvarer dette ytterligere 4,5 millioner ledige.

Hvis du ikke har søkt arbeid de siste 4 ukene, regnes du ikke inn som offisielt arbeidsledig i USA. Totalt var det i august 2,1 mill. slike personer som var "marginalt" tilknyttet arbeidsmarkedet, og som ikke hadde jobb. De fleste har sannsynligvis gitt opp å søke.

Regner vi sammen alle disse tre kategoriene, er det dekning for å si at reell ledighet i USA har passert 22 mill. mennesker.

I USA utbetales dagpenger bare i et halvt år. Bare 6-7 millioner av de offisielt ledige mottar derfor ledighetstrygd. Det er ikke sjelden å se det framstilt i norsk presse som om dette er det totale antallet ledige i USA. Dessverre er det bare slik at alle andre har staten intet ansvar for.

Det er langt flere ledige i USA under Obama enn under Bush. Derfor går også Obamas popularitetskurve i bøtta. Det er vel mulig at noe av kritikken mot han kan ha rasistiske undertoner, men det er også stadig flere mennesker som har all grunn til reell politisk protest.

Mannen innfrir ikke, og kan ikke innfri. Alt annet er propaganda.

Luftfarten
Den internasjonale luftfartsorganisasjonen IATA oppreviderer 15. september den globale luftfartens samlede tap i år til 11 milliarder dollar, vel 60 mrd. NOK etter dagens kurs. Det er opp 2 mrd. dollar eller 20 pst. i forhold til tidligere anslag. Luftfartens totale omsetning ventes å synke med 15 pst. i år sammenlignet med i fjor. Over 20 mrd. av tapene kommer i Europa.

Som viktige årsaker til underskuddet oppgir IATA "høye drivstoffpriser" (70 dollar fatet er altså mer enn nok for en energiintensiv bransje), men også synkende trafikk. Persontrafikken ventes å synke med 4 pst. og godstrafikken med 14 pst. i forhold til i fjor.

Tapene for 2008 er opprevidert fra 10,4 til 16,8 mrd. dollar - nesten 100 mrd. NOK etter dagens kurs. Sammenlagt kommer global luftfart i 2008 og 2009 til å gå med et underskudd på ca. 160 mrd. kroner. Det er verre enn ettervirkningene av 11/9, ifølge Giovanni Bisignani, IATAs generaldirektør.

Også i oljelandet Norge går lufttrafikken ned. Foreløpig flyr Norwegian høyt på sammenbruddet i SAS. Det varer ikke lenge.

Nyttekjøretøy
Den europeiske bransjeorganisasjonen ACEA offentliggjorde nye månedlige salgstall for nyttekjøretøy den 24. september. Disse er ikke midlertidig forstyrret av "forhøyede vrakpantavgifter", og er derfor lite lystelig lesning. Salget av slike kjøretøy har falt med 37 pst. til og med august i år, sammenlignet med samme periode i fjor. For tunge lastebiler er fallet på 85 pst.

I august i år ble det i hele Europa solgt snaut 80 000 enheter nyttekjøretøy, ned fra snaut 117 000 i samme måned i fjor. For hele året hittil er tallet 919 000, mot
1 446 248 samme periode i fjor.

Men oljekrise? Håh nei. La oss heller snakke om finanser, dere.