I Norge fins bare én dagsavis, og den kommer ut igjen og igjen, hver eneste dag året rundt. Presteskapet snur manusbunken jevnt og trutt, enten det befinner seg i kirka,
i regjeringskontorene eller i medieredaksjonene.

I en tredjesideartikkel i Dagbladet bekymret John Egeland seg nylig over framveksten av blogger på et uregjerlig internett. Det trengs nemlig seriøs papirpresse som er uavhengig og pålitelig, nøytral og objektiv, og graver fram fakta fra f. eks. Afghanistan, noe som koster penger.

Har du noensinne lest ei norsk avis, Dagbladet inkludert, som er i Afghanistan uten
å dilte i ræva på vestlig, helst norsk, FN-fiff og norske føringsoffiserer, trygt iført skuddsikre vester, halsende fra det ene PR-arrangementet ("events" på fagspråket)
til det andre, med hovedvinkel "hvordan går det med våre gutter?"

Skjønner de ikke sjøl hva de selger?

Hvis Egeland virkelig ønsker en reell debatt om uavhengig, kritisk og pålitelig journalistikk, kan han f. eks. begynne med Dagbladets egne bilsider. De kan fortelle ham en hel del om nitrist, økonomisk og ideologisk betinget redaksjonell degenerering.

Hvorfor framfører jeg forresten disse synspunktene her, på mitt eget nettsted? Hvorfor kunne jeg ikke drømme om å sende en epost til Dagbladets såkalte debattredaksjon? Fordi det er mange år siden jeg gikk lei av å skrive leserinnlegg for presteskapets mange differensierte papirkurver.

Jeg trenger dem gudskjelov ikke mer.

Et par mer anonyme figurer kapret nylig Kjetil Trys identiet og skrev et absurd innlegg til Dagbladet om at reklamen skal redde verden. Det kom på trykk som seriøs debatt. Nomenklaturet besværer seg over at noen kan oppføre seg så sjofelt, og overser selve poenget med historien, som jeg for min del tror at mange andre har fått med seg:

Det er ikke hva du mener som betyr noe, men hvem du er. Heter du Kjetil Try kan du få på trykk hva som helst hvor som helst. Til og med de mest hysteriske russeablegøyer blir tatt på største alvor.

Slik reduseres mediene til megafoner.

Saken er at Egelands og andres redigerte medievirkelighet blir stadig mer pervertert i forhold til verdens virkelighet. Åpne ei hvilken som helst avis, og du finner bare den samme markedsgrauten av tekstreklame, personfokus, sportsdill og overflatisk godtkjøpsmoral, uttrykt i et ordforråd som har krympet til maks 200.

Uavhengig? Den såkalt seriøse, samfunnsorienterte delen av produktet er stort sett ikke annet enn avskrift av pressemeldinger og andre medieutspill fra forvaltning og privat næringsliv. Makta legger premissene. Hvor ble kildekritikken av?

Hvem skal tro på dette? Hvem trenger dritten?

Det er det virkelige spørsmålet. Derfor blir det da heller aldri berørt i noen seriøs, autorisert, offisiell medieliksomdebatt, og derfor blir disse såkalte debattene så likegyldige. Ordet kvalitet blir kanskje nevnt i forbifarten. Det blir aldri definert.

Det fins noen medieprofessorater i landet. En gang var de som bekler dem meget radikale mennesker, som fokuserte på en del reelle spørsmål. Som vanlig har det vist seg at det ikke var snakk om noen annet enn en karrierestige. I dag er de trygt integrert i systemet, og professoratene deres er nøyaktig like tanketomme og meningsløse som en gjennomsnitts norsk tabloidavis.

Alle maktmonopolets 4 stadier er lette å spore: Aktivitet - stagnasjon - tilstivning og ritualisering - sammenbrudd. Den globale, spyttslikkende kapitalistiske medieindustrien befinner seg nå et sted mellom stadium 3 og 4.

Det er egentlig ikke papiret disse folka tror på. De tror på presteskapets fortsatte rett til å redigere virkeligheten for alle oss andre. Deres hovedoppdrag er ideologisk kvakksalveri på kapitalens vegne. Inn i det absurde, slik en vanlig førsteside i dag stort sett framstår.

Kriseforståelse? Jo, det er visst ille der ute nå, men det går nok over, og snart er vi tilbake til "det normale". Det har tatt presteskapet to korte generasjoner å bli overbevist om at verdenshistoriens mest hysteriske materielle vekst er "normalt", og denne "sannheten" vokter de mer monolittisk enn noen katolsk inkvisisjon. De som mener noen annet, har ingen stemme i koret.

Ja til USAs kriger, ja til EU, ja til Nato, ja til bankpakker, til overvåkning og terrorpoliti, til globalisering og til at fattige blir fattigere og rike rikere - alt er egentlig bare logisk ordnede underbudskaper under den store metaløgnen, som er at kapitalisme er lik demokrati, velstand og framsteg.

■ Kapitalisme er undertrykking, utbytting og fornedrelse for store og økende deler av verdens befolkning.

■ Kapitalisme er innebygde økonomiske og sosiale spenninger og konflikter som krever fulle fengsler og jevnlig eskalerer til krig.

■ Kapitalisme er hysterisk boom og påfølgende krise i et systembetinget, uavvendelig kretsløp.

Kapitalens megafoner benyttes for tida til å kringkaste en annen papirtro - pengepapirtroen til den norske rødgrønne regjeringa og resten av verdens makthavere.

Hvem kan virkelig tro på at mer gjeld kan løse verdens gjeldsproblemer? Skjønner de fortsatt ikke at vi står over for ei ressurs/energikrise? Klodens BNP kommer til å fortsette å rase, uansett hvor høye gjeldsbergene nå blir. Det er på tide å fokusere på hva stadig knappere ressurser skal - og ikke skal - brukes til.

De skjønner det nok, men sannheten har som vanlig slike konsekvenser for maktmonopolets presteskap at det velger å se en annen veg. Så lenge det går.

Det er ikke bare papirpressa  som går døden i møte. Det er et globalt, kapitalistisk og klassebestemt maktmonopol som nå ryster i sine grunnvoller. Alle de hjelpeløse løgnene er i ferd med å redusere autoritetene og deres megafoner til narrer.

Verdens grusomme, urettferdige orden slik vi kjenner den går opp i liminga.

Hva som kommer i stedet, er uvisst. Det kan bli både enda verre og bedre. Dessverre er kaos, anarki, skjerpet klassekamp og åpen fascisme som svar fra eierklassen det mest sannsynlige - i en situasjon hvor verden totalt sett blir stadig fattigere.