Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Alternativ
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:

ASPO:
  
ASPO International
   Australia
   Canada
   Irland

   Tyskland
   USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
PowerSwitch

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG


CQD
Den blå klinkekula
dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over
Rustbanking

 Tilbake til forsida

 

Sokkelen: Problemer i kø i 2009

 


Høsten 2007 la oljedirektoratet inn denne prognosen for statsbudsjettet 2008, som viste en væskeproduksjon på 153 mill. kubikkmeter og en gassproduksjon på 108,8 mrd. kubikkmeter, totalt 261,8 mill. standardkubikkmeter oljeekvivalenter i 2008.


I januar 2008 var væskeprognosen nedjustert til 140,7 mill. kubikkmeter og gassprognosen til 99,4 mrd. kubikkmeter, totalt 240,1 mill. standard kubikkmeter oljeekvivalenter. For en gangs skyld synes den årvisse nedjusteringen å holde.

 

Av Jan Herdal
Publisert 2. januar 2009



Basert på historikk for 10 måneder og normalitet for de to siste, vil produksjonen på norsk sokkel i 2008 ende på ca. 120 mill. kubikkmeter råolje, 20 mill. kubikkmeter kondensat og NGL, og ca. 96 mrd. kubikkmeter gass, avrundet til totalt ca. 240 mill. kubikkmeter standard oljeekvivalenter.

Ser vi på prognosen som oljedirektoratet høsten 2007 spilte inn til statsbudsjettet for 2008, har direktoratet vært ca. 10 mill. kubikkmeter for optimistisk for råoljens del, minst 10 mrd. kubikkmeter for optimistisk for gassens del, og ca. 20 mill. kubikkmeter standard oljeekvivalenter eller 7-8 pst. for optimistisk når det gjelder den totale petroleumsproduksjonen.

Det er, for å si det slik, normalt.

Det nye er at den etter hvert årvisse nedjusteringen i januar ser ut til å holde sånn omtrent for 2008. Det  er to hovedårsaker til dette:

1. Et historisk høyt investeringsnivå på ca. 130 mrd. kroner i 2008 medfører at råoljeproduksjonen i 2008 sannsynligvis "bare" vil synke med 6-7 mill. kubikkmeter eller ca. 5-6 pst. i  forhold til 2007. Det er det laveste på flere år.

2. Oppstarten av Ormen Lange og Snøhvit høsten 2007 har, til tross for en hel del startproblemer på sistnevnte, medført en økning i gassproduksjonen i 2008 som har utliknet og vel så det fallet i oljeutvinningen, med en bagatellmessig økning i total petroleumsproduksjon som mulig resultat for året. De endelige tall vil vise.

I 2009 står problemene for norsk petroleumsvirksomhet i kø, for å holde seg til en trygg klisjé.

Ifølge direktoratet har gjennomsnittlig naturlig fallrate på sokkelen nådd 19 pst./år, og den øker. Realinvesteringene må følgelig økes kontinuerlig bare for å holde fallratene på dagens nivå.

Hvor lenge kan fallende oljeproduksjon bære økende investeringer, ikke minst med dagens oljepris? Ja, er det i dagens finanskrise overhode mulig å framskaffe de nødvendige investeringsmidlene?

En faktor mange ikke er klar over er at de nye småfelta/tilleggsressursene som er satt i drift de seinere åra drives svært hardt og "effektivt", og tømmes følgelig langt raskere enn de gamle, store felta.

I forhold til størrelsen gir de et uforholdsmessig stort bidrag til totalproduksjonen over et kort tidsrom, men fallratene blir desto mer brutale når de setter inn.

For oljedelens vedkommende er det dessverre bare å sette seg og vente på akselererende fallrater. Undertegnede er for sin del overrasket over at det ikke allerede har inntrådt, og frykter en desto brattere kurve når det først skjer.

Å kjøre med full gass ned ei blindgate er en dekkende metafor.

Når det for øvrig gjelder gassen, er det ingen nye prosjekter av Ormen Langes og Snøhvits dimensjoner i sikte. Begge utnytter nå langt på veg planlagt kapasitet.

Kvitebjørn vil vel kunne bidra med en årsproduksjon på 5-6 mrd. kubikkmeter når feltet kommer i drift igjen.

Troll Øst er det eneste virkelig store gassfeltet på norsk sokkel, og står alene for en tredel av samlet gassutvinning. Det er ved årsskiftet nedtappet fra opprinnelig 970 til ca. 630 mrd. kubikkmeter, hvilket innebærer at det naturlige trykket faller raskt.

En årsproduksjon på 30 mrd. kubikkmeter gir feltet en r/p på ca. 20 år,  allerede uansvarlig lite for disse gassmengdene som ofte omtales som selve arvesølvet. Men tar vi ikke mye feil, vil feltet fortsatt måtte fungere som reservekran for å dekke inn andre, uventa problemer i gassproduksjonen.

I Troll Vest fins ytterligere 360 mrd. kubikkmeter gass, men utvinning av disse er langt ute i det blå. Oljen skal opp først, og det vil ta mange år.

De tre andre litt større, gassproduserende felta på norsk sokkel, Sleipner (Øst og Vest), Åsgard og Oseberg er til dels over toppen, med fallende produksjon som sannsynlig resultat.

Særlig gjelder dette Sleipner, som er sterkt nedtappet, og der årets produksjon trolig kommer til å synke med ca. 20 pst. i forhold til fjorårets 13,4 mrd. kubikkmeter.

Åsgard har fortsatt 110 av opprinnelig 181 mrd. kubikkmeter intakt, men r/p lar seg  neppe presse vesentlig ned i forhold til dagens ca. 10-12 år. Det mest sannsynlige er at årproduksjonen på 11,4 mrd. kubikkmeter i 2007 blir feltets toppytelse.

Oseberg er vel det feltet av disse tre som er i best tilstand når det gjelder forholdet mellom produksjon og reserver. Feltet har ved årsskiftet forsatt 85 mrd. kubikkmeter intakt av opprinnelig 110. Årets produksjon på ca. 6 mrd. kubikkmeter og følgelig en r/p på 14 år er relativt komfortabelt, men tro ikke at det skyldes ansvarlighet - det er oljen i feltet som skal ut før gasstrykket lettes for mye.

Jeg kan med andre ord fortsatt ikke skjønne annet enn at en årproduksjon på 110 mrd. kubikkmeter er et sannsynlig nivå for norsk Peak Gas, og at et sannsynlig årstall for dette er 2010/2011.

Riktig nok kjenner jeg ikke de faktiske tallene, men jeg kan heller ikke skjønne annet enn at marginen mellom inngåtte leveranseforpliktelser og faktisk produksjon allerede må være ukomfortabelt liten, og at den ikke blir større av direktoratets oppblåste og høyst urealistiske produksjonsprognoser.