Regjeringa ved utenriksdepartementet
har utgitt ei propagandabok i regi av prosjektet «Refleks – norske
interesser i en globalisert verden», igangsatt av utenriksminister
Jonas Gahr Støre.
En av de såkalte "forfatterne", Leiv
Lunde, sier til NTB:
– Andre land og store aktører kan ha
interesse av oljeutvinning i full fart, slik at vårt offensive
miljøregime og vår forsiktighet rundt olje- og gassutvinning i
nordområdene kan komme under press.
Sprøyt uten ende. Et
virkelighetsbilde satt på hue. Det fins ikke ett land i verden, med
et mulig unntak av Britannia, som har drevet en slik rovdrift på
sine oljeressurser som Norge. Ingen oljesjeik i Midtøsten ville ha
tillatt den totale ansvarsløsheten og kortsiktige profittenkningen
som har dominert norsk sokkel de siste 20 åra.
Rovdrifta har pågått etter diktat
fra USA og EU, utad innpakket i silkepapir, i den grad det overhode
er antydet noe offentlig - men lydig utført av samtlige
lakeiregjeringer uten unntak og uansett såkalt "partipolitisk"
sammensetning.
Resultatet var verdenshistoriens
spisseste produksjonskurve, Peak Oil på sokkelen allerede i 2001, og
ei akselererende fallrate som har ført til at råoljeutvinningen
har rast fra 180 mill. kubikkmeter i 2001 til anslagsvis 115 i år.
7 år er kanskje lang tid for en
gjennomsnitts brødpolitiker, men for de som kommer etter oss er det
uhyggelig kort.
I samme periode er de produserende
råoljereservene nesten halvert, fra 1 800 til noe i overkant av 900
mill. kubikkmeter.
Rovdrifta har videre resultert i at
Norge grunnet den høye fallraten nå raser nedover lista over verdens
oljeprodusenter, ikke primært fordi andre land produserer mer, men
fordi ingen land i øyeblikket faller raskere enn Norge.
Oljedirektoratet konstaterer i siste
utgave av Norsk Sokkel at "For første gang siden 1991 er Norge ikke
lenger blant de 10 største oljeprodusentene i verden".
Men UD skriver som om de ikke fatter
at Norge om få år ikke kommer til å være noen vesentlig
oljeeksportør, at vi allerede i 2015 kan være netto oljeimportør, og
at vi rundt 2020 stort sett bare vil ha en del gassproduksjon å
falle tilbake på.
"Forsiktighet i nordområdene"? For
en vits. Det at man ikke finner noe, er ikke det samme som
forsiktighet. Det er allerede boret 80 letebrønner i de mest "lovende"
deler av Barentshavet, og til og med myndighetene må nå innrømme at
resultatene er nedslående, i det minste så langt.
Nedslående er sant nok, men
resultatet bør ikke komme som noen overraskelse. Håpet om et
oljeeventyr i norske områder i nord har
geologien imot seg, og det er stor
fare at det er et eventyr som vil forbli oppe i hodene på
inkompetende byråkrater og politikere som bruker arbeidstida på
dagdrømmeri.
UD-propagandaen videreformidles
gjennom det nasjonale telegrambyrået og trykkes uten kommentater i
megafonmediene. Det er en form for "journalistikk" vi begynner å bli
vant med. Ja, den ansees nærmest som noe helt naturlig. En
skremmende utvikling som burde interessere flere.
Leiv Lunde er ansatt i Norad og
prosjektleder for regjeringas program med det nette navn "Olje for
utvikning". En skikkelig kompetent og uhildet forfatter, med andre
ord.
Svenske tv-nyheter feirer 50 år i
disse dager, og festreportasjen avdekket at nyhetsstaben, som
tidligere bestod av over hundre ansatte, nå er redusert til en
håndfull. Kvantitet betyr selvsagt lite om ledelsen uansett
bestemmer at det bare er dritt som skal sendes.
Men denne utviklinga, som er global,
viser at det som kalles nyhets- og samfunnsavdelinger i tv-mediene
nå også ressursmessig er redusert til tomme skall blottet for
analytiske ressurser, og stort sett henvist til å sende de samme
videoklipsene med overflatiske, tanketomme kommentarer etter samme
grunne dramaturgiske mal, verden over.
Det er nettopp slike medier makta
trenger. Det gir fritt spillerom for sjarlataner på alle områder av
samfunnslivet, ei salig medierøre uten mål og mening, et døgnfokus
som viser seg stadig mer irrelevant - og total forvirring.
En del av disse dilettantene holder
nå stivt fokus på oljeprisen. Nedgang i oljeprisen omfattes med håp
og forventing. Noen benytter anledningen til å spå ytterligere
nedgang og dermed, formodentlig, nytt økonomisk oppsving.
Oljeprisen er nå indikator på dybden
i den globale økonomiske krisa. Lavere oljepris kan bare skje
gjennom forsterket økonomisk krise. Omvendt vil enhver tendens til
tradisjonell økonomisk vekst igjen får oljeprisen til å skyte i
været.
Vi er låst. Det er oljeknapphetens
konsekvenser som melder seg, og det kan bare bli verre fra nå av. "Analytikerne"
må ha lov til å spå lavere oljepris i 2009, men da bør de samtidig
tilføye at det forutsetter forsterket økonomisk krise.
