Den 10. februar presenterte jeg denne oversikta over gjenværende råoljereserver i de 24 største produserende oljefelta på norsk sokkel, under tittelen "Ei oppskrift på sammenbrudd". Oversikta var basert på oljedirektoratets reserveanslag ved årsskiftet 2008/2009, minus produksjonen i 2009.

Den viser at de 24 største felta som stod for 86 prosent av produksjonen inneholdt 649 mill. kubikkmeter råolje ved årsskiftet 2009/2010. Med et uttak på 99,5 mill. kubikkmeter råolje i 2009, ble forholdet mellom reserver og produksjon for disse felta (r/p) 649 : 99,5 = ca. 6,5 år.

Den 24. februar offentliggjør direktoratet årets ressursregnskap som blant annet inneholder justerte reserveanslag. Den viktigste endringen er utvilsomt den kraftige nedskrivingingen av gassreservene i Ormen Lange på hele 103 mrd. kubikkmeter, eller 25 prosent av feltets opprinnelig antatte innhold.

Dette representerer en årsproduksjon av gass på norsk sokkel, og er nødt til å bli merkbart for gassproduksjonen som helhet.

Restinnholdet i Ormen Lange var ved årsskiftet snaut 268 mrd. kubikkmeter. Produksjonen i desember på 2,13 mrd. kubikkmeter tilsvarer et årsuttak på 25,5 mrd. kubikkmeter. Det gir en r/p for Norges nest største gassfelt på 268 : 25,5 = 10,5 år.

Dette er ikke ressursforvaltning. Det er galskap.

Blant annet som følge av nedskrivingen av Ormen Lange ble de totale petroleumsreservene på norsk sokkel i 2009 netto nedskrevet med hele 237 mill. kubikkmeter standard oljeekvivalenter. Det er drastisk, og trolig den største årlige nedskrivingen noensinne. Det tilsvarer hele uttaket dette året, og betyr at det har vært null reservetilvekst i 2009. Alt er hentet ut ved å tappe ned reservene.

Direktoratet har nedskrevet gjenværende oljereserver i Heidrun med vel 14 mill. kubikkmeter. Det medfører at feltet pr. årsskiftet bare inneholder 38 mill. kubikkmeter, mens det i min oversikt er oppført med 54 mill. kubikkmeter (avrundinger begge veier utgjør resten).

Ekofisk, derimot, har fått et påslag og inneholder ifølge direktoratet 118,5 mill. kubikkmeter, mot mitt anslag på 114. Også Troll er igjen oppskrevet, denne gangen til 42 mill. kubikkmeter, mens mitt anslag er på 37 mill., basert på fjorårets tall.

Det er litt besynderlig at man igjen har funnet 5 mill. kubikkmeter mer olje i Troll. Det samme skjedde for et par år siden. Som kjent vil Statoil gjerne ha kloa i 400-500 mrd. kubikkmeter gass i Troll som myndighetene har låst så lenge oljeutvinninga pågår.

Myndighetenes beslutning er helt riktig, men det er dessverre ikke urimelig å tro at de smører på med litt ekstra olje for å opprettholde "beslutningsgrunnlaget".

Presset for å åpne resten av Troll for gassutvinning er nok ikke blitt mindre med nedskrivingen av Ormen Lange med over 100 mrd. kubikkmeter gass, tilsvarende 100 mill. kubikkmeter olje.

Også restinnholdet i Snorre er oppskrevet med 5 mill. kubikkmeter, til 68 mill. Tampen-området er hardt presset av svinnende ressurser, så også dette fortoner seg som en meget kjærkommen liten påplusning. Det samme gjelder for oppskrivinga av Gullfaks og Gullfaks Sør med til sammen 5 mill. kubikkmeter.

Enda mer påfallende er det at det lille, ett og et halvt år gamle feltet Alvheim er påplusset 7 mill. kubikkmeter og følgelig dermed fortsatt inneholder 27 mill. kubikkmeter. Mitt anslag var her 20 mill. Hvordan kan egentlig operatøren ha regnet så feil for et lite, helt nytt felt?

Oljedirektoratets reserveanslag har tradisjonelt vært konservative og rimelig pålitlige. Det er dessverre grunn til å spørre seg om det fortsatt er slik. Hardt presset av svinnende ressurser kan det være fristende å plusse på litt ekstra for i det minste å pynte litt på stadig mer katastrofale tall.

Myndighetenes målsetting er som kjent å "modne fram" 800 mill. kubikkmeter ekstra olje i produserende felt i tiårsperioden 2005-2015. Som de sjøl gjentatte ganger har påpekt, ligger de kraftig på etterskudd i forhold til målet. Målsettinga er totalt urealistisk, og den oppnås sjølsagt ikke ved hjelp av prokuratorknep.

Det er lett å skjønne at de nå leiter med lys og lykt i alle kriker og kroker. Oppskrivingene er høyst tvilsomme, men det er ikke mulig direkte å tilbakevise dem. Direktoratet sitter på informasjonsgrunnlaget, og veit det.

Når vi ser alle de nevnte 24 største felta samlet, har direktoratet plusset på og trukket fra slik at totalen blir en pluss på ca. 18 mill. kubikkmeter i forhold til mine tall, som sagt basert på forrige ressursgrunnlag fra 2008/2009. Felta inneholdt dermed samlet ifølge direktoratets nye tall 667 mill. kubikkmeter råolje ved årsskiftet.

Det gir en r/p på 667 : 99,5 = 6,7 år. Det er med andre ord liten grunn til å krangle om desimaler. Hvordan vi vrir og vender på det - situasjonen er katastrofal og forverres raskt, og det bør alle nå innse.

Jeg anslo i min artikkel at de ca. 30 resterende produserende oljefelta som står for 14 prosent av produksjonen også inneholder omtrent 14 prosent av reservene, noe som skulle bli til omtrent 750 mill. produserende råoljereserver på norsk sokkel totalt.

Direktoratet noterer imidlertid på sin "bunnlinje" hele 868 mill. kubikkmeter. Kan det virkelig være mulig at småfelt som bare står for 14 prosent av produksjonen inneholder 23 prosent av reservene?

Det er det sjølsagt ikke. Direktoratets tabell omfatter alle 3 reservekategorier: 1. Produserende felt. 2. Felt godkjent for utbygging av myndighetene (godkjent plan for utbygging og drift, PUD). 3. Felt vedtatt utbygget av operatøren, men ennå ikke godkjent av myndighetene.

En rekke av de felta som her er tatt med, er med andre ord ennå ikke satt i drift, og tilhører dermed ikke produksjonsreserven. Jeg vil ikke nøle med å kalle dette en grov tilsnikelse med eneste hensikt å presentere tall som er bedre enn hva det egentlig er dekning for. Praktisk resultat er at folk føres bak lyset. Politikerne er nok bare glad til. Det gir et utmerket påskudd for ansvarsfraskrivelse.

For eksempel er både Gjøa, Morvin, Yme, Skarv, Oselvar og Goliat oppført med til sammen snaut 80 mill. kubikkmeter (Yme er nedskrevet fra 18,8 til 11 mill kubikkmeter). Ingen av disse felta er i satt drift, og i det minste for Ymes vedkommende er det fortsatt høyst usikkert når det skjer. Goliat er ikke planlagt satt i drift før siste kvartal 2013.

Bare ved å trekke fra disse felta er også direktoratets anslag over de produserende råoljereservene nede på 868 - 80 = ca. 788 mill. kubikkmeter.

Jeg har dessverre ikke tid til å gå detaljert inn i hvert eneste av de i alt ca. 60 oljefelta det er tale om. Men om vi godtar oppskrivingene direktoratet har gjort for de 24 felta jeg har med i min oversikt, vil jeg anslå total produserende råoljereserve på norsk sokkel til et sted mellom 750 og 788 mill. kubikkmeter.

Totalt uttak i 2009 var 115,5 mill. kubikkmeter. R/p med 788 mill. kubikkmeter er 6,8 år. Som sagt - det er liten grunn til å krangle om desimaler. Situasjonen er katastrofal, og det burde myndighetene nå innse, i stedet for å gjøre sitt beste for å pynte på talla inn i det siste.

For nybegynnere: Å utvinne olje er ikke som å tømme ei flaske. 750 mill. gjenværende råoljekubikkmeter kan ikke utvinnes på 7 år. I stedet vil et bratt produksjonsfall måtte inntre. Ved neste årsskifte vil produksjonsbasis være redusert til vel 700 mill. kubikkmeter. En r/p på 10 år er egentlig lite i utpinte felt. Det vil tilsvare en årsproduksjon på 70 mill. kubikkmeter - ned 40 prosent fra 2009.

Det har hittil vært mulig til en viss grad å bremse fallet ved hjelp av en stadig mer vanvittig ressursinnsats på produksjonssida. Sokkelen er gjennomhullet som en sveitserost, og de gode prosjektene er brukt opp. Et eksempel er dette.

De velkjente "nikkerne" på landjorda i USA kan leve godt på en oljestrøm som ikke er større enn vannstrømmen i kjøkkenkrana hjemme.

Oljeutvinning på sokkelen er dyrt. De store installasjonene er avhengige av et betydelig produksjonsnivå for å være lønnsomme. Det er dette som er det store SAMMENBRUDDSSCENARIET som jeg har skrevet om i 2-3 år nå.

Oljedirektoratet er en fagetat. Hvorfor glimrer da et sentralt fagbegrep som r/p systematisk med sitt fravær i alle direktoratets publikasjoner, samtidig som det skrives stolpe opp og stolpe ned om hva som ifølge datamodeller fortsatt skal finnes av uoppdaget olje på sokkelen?

Hvorfor unngår direktoratet systematisk og konsekvent å oppgi det mest sentale tall av alle - hvor mye gjenværende olje som befinner seg i de produserende felta på norsk sokkel? Er det et resultat av inkompetanse, slurv, tilfeldigheter og forglemmelse?

Sjølsagt ikke.

Direktorat, departement og regjering ønsker ikke fokus på dette nøkkeltallet, fordi det sier litt for mye. Det holder ikke å forsvare seg med at en hver kan gå inn i faktabasen og på egen hånd slå sammen restinnholdet i alle felt. Hvor mange gjør det? Det kan synes som om det er fattet et vedtak om at tallet skal gjemmes unna så godt som mulig, uten at man direkte kan beskyldes for å hemmeligholde det.