En god latter forlenger visst nok
livet. Men den forlenger ikke norsk oljevirksomhet med ett eneste
minutt. Og hånfliret tilbakeviser ikke klare fakta.
Norsk medieindustri lever i dag av en
deprimerende smørje av tekstreklame og den mest banale
systempropaganda. Administrerende direktør i Oljeindustriens
Landsforening, Per Terje Vold, er følgelig en person som aldri har
måttet slite med så mye som antydninger til en kritisk, oppegående,
kvalifisert presse.
Derfor trenger han heller ikke
forholde seg til fakta. Hans innholdsløse svada og udokumenterte
påstander trykkes uten motforestillinger, uten et eneste kritisk
spørsmål. Noen ganger setter til og med "journalistene" signatur på
pressemeldingene fra OLF, som
her.
Legg merke til at mannen ikke gjengir
ett eneste aktuelt produksjons- eller reservetall fra norsk sokkel.
Samme dag følger Volds siamesiske
tvilling i olje- og energidepartementet, statssekretær Robin Kåss,
opp i samme spor:
-
Dagbladets oppslag i dag har ikke rot i virkeligheten og bidrar
derfor til å tåkelegge en viktig debatt.
Hvem
tåkelegger, og hvilken viktig debatt? Les pressemeldingen fra
departementet i sin helhet, og du ser fort at myndighetene slett
ikke vil ha noen realistisk oljedebatt - som vanlig. Heller ikke
Kåss tar seg "bryet" med å underbygge sine løse påstander med tall
og fakta. Så hvem tåkelegger?
Dette
er slett ikke underlig, for direktoratets egne tall taler Kåss midt
imot.
En
liten digresjon: Er det mulig at en statssekretær ikke har filla
peiling på hva han skriver om? Det er det. Kåss er en fersking som
kommer et helt annet sted fra, og som snart forsvinner til et helt
annet sted. Sjefen hans er en bonde fra Telemark som fikk jobben
fordi partilederen hans trakk seg.
Dette
er normaltilstanden i statsstyringen i dag. Departementenes såkalte
kommunikasjonsavdelinger er organisert som PR-byråer. Derers
hovedmål er å lyge uten å bli tatt for det. Derfor disse billass med
totalt intetsigende, irrelevant visvas. Derfor den økende avstanden
mellom folks virkelighet og den offentlige retorikken.
Derfor
den totale mangelen på troverdighet.
Tilstanden i det såkalte akademia er ikke bedre enn i mediene og i
staten. Den akademiske verden minner mest om et middelaldersk
hoff, der aktørene stort sett brukter tida si til å pisse makta opp
etter ryggen, og sjalu vokte på hverandres posisjoner. For dette
blir de rikelig belønnet av offentlige midler.
I hele
dette latterlige kostebinderiet er det en eneste person, forsker
Helge Ryggvik, som har våget å reise en oljedebatt basert på
elementære, grunnleggende fakta. Følgelig er marginaliseringen og
utfrysingen av mannen i full gang. Spørsmålet er bare om kameleonene
rekker å gjøre jobben før virkeligheten innhenter dem.
Hva
har forsker Helge Ryggvik egentlig sagt? At med dagens
produksjonsnivå vil oljen på norsk sokkel ta slutt om åtte år, hvis
det ikke gjøres nye funn raskt. Dette er sant. Det forteller faktamaterialet i oljedirektoratets egen database
oss, og både
Vold og Kåss veit dette.
BPs
tall? Mulig det. Men BP har dem trolig fra norske myndigheter,
eventuelt via IEA.
Ryggvik har uttalt seg om forholdet
mellom reserver og produksjon (r/p), og han er snarere litt
forsiktig, trolig fordi han benytter dokumentasjon fra årsskiftet (dvs.
utgangen av 2008). En annen mulighet er at han har lagt
sommermånedenes lave produksjonstall til grunn, snarere enn
gjennomsnittsproduksjonen i 1. halvår.
Det er også mulig at han har
inkludert alle tre reservekategorier i stedet for å innskrenke seg
til de faktisk produserende oljefeltene, noe som strengt talt skal
gjøres ved utregning av r/p.
Som
oljekrisa.no har påvist i
denne artikkelen,
var forholdet mellom faktisk produserende reserver og oljeproduksjonen
i juni i år på vel 6 år! (Jeg har da tatt utgangspunkt i en
årsproduksjon på 120 mill. kubikkmeter råolje).
I
artikkelen finner du alle fakta du trenger for å se at Ryggvik har
dekning for sine ord - og vel så det.
Ingen
vil dermed påstå at oljeutvinningen på norsk sokkel er helt slutt om
6 eller 8 år, sjøl om det unektelig begynner å spøke nå. Men disse
forholdstallene forteller oss først og fremst at den nødvendigvis
vil måtte gå inn i et bratt produksjonsfall
i løpet av kort tid, noe både Kåss og Vold bør være fullstendig klar over.
Produksjonsfallet
vil kunne forlenge oljeutvinningen i tid, men problemet blir dermed
snart det at volumet blir så lavt at det truer lønnsomheten, og
dermed store deler av oljevirksomheten. De norske oljereservene er
så utarmet at sammenbruddspregede fallrater ikke lenger er til å
unngå.
Og
hvor skal vi så hente 120 mrd. til årlige investeringer for å holde
fallratene nede på 8-10 pst. pr. år?
Dette
kan fort gå mot en brå og ubehagelig slutt, og å nekte å innse at
dette er et realistisk scenario er å stikke hodet i sanden.
Dette
er resultatet av 20 års systematisk, uansvarlig og kunnskapsløs
skakkjøring av den norske oljerikdommen utført av samtlige
regjeringer i denne perioden. Dumheten er så gjennomført og
monumental og konsekvensene av den så alvorlig at den etter mitt syn
bør være straffbar.
Nå
er handlingsrommet borte. Markedsidiotene har malt oss alle inn i et
hjørne, og vi kommer til å få merke det.
Radarparet Vold/Kåss veit også utmerket godt at gjennomsnittlig
naturlig fallrate i brønnene på sokkelen nå er oppe i 20 pst./år!
Med 1000 produserende brønner betyr det at det må bores 200 nye
produksjonbrønner årlig for å holde flat produksjon. Hele
oljeproduksjonen må fornyes i løpet av 5 år. Dette er det
direktoratet sjøl som har regnet ut, og ingen Helge Ryggvik eller
oljekrisa.no.
Dersom Kåss ønsker debatt, kunne han jo
f. eks. begynne med å fortelle oss omtrent hvor disse brønnene skal
bores de kommende åra?
