IEA har offentliggjort desembertallene for verdens oljeproduksjon,
og produksjonsutviklinga i Saudi-Arabia er en god indikasjon på de
voldsomme rystelsene som nå rammer verdensøkonomien. En oljepris på
80 dollar fatet vil være spikeren i kista.
På to måneder har Saudi-Arabias
væskeutvinning (råolje, NGL, kondensat) falt med en døgnproduksjon
på ca. 1 mill. fat, nesten halvparten av Norges totale produksjon,
til ca. 8,5 mill. fat/døgn. Ser vi bort fra fallet etter september
2001, må vi trolig
helt tilbake til oljeboikotten og oljekrisa på 1970-tallet for å
finne noe tilsvarende. Den gangen anbefalte Norges daværende
handelsminister Jens Evensen lusekofta som arbeidsantrekk.
Siamesiske tvillinger: Grafen viser sammenhengen mellom
økningen i BNP (rød linje) og økningen i oljeforbruk (grå linje) i
USA siden 1971. (Kilde: IEA)
Når snur prisutviklinga?
Det er et spørsmål mange stiller seg.
Det avgjøres av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Tilbudet
synker, men så lenge den realøkonomiske krisa skjerpes ytterligere
nær sagt fra dag til dag, ser det ut for at etterspørselen fortsatt
synker enda raskere. Oljelagrene vokser ihvertfall i USA.
Ifølge offisielle tall sank Japans
industriproduksjon med 9,6 pst. i desember. EU regner offisielt med
et fall i BNP på 1,8 pst. i 2009, og det kan synes vel optimistisk.
De siste tall fra USA viser at landet for tida taper 100 000
arbeidsplasser i uka. BNP sank med 3,8 pst. i fjerde kvartal 2008.
For USAs vedkommende skulle det tilsvare et døgnforbruk på ca. 800
000 fat olje.
OPECs generalsekretær kunngjorde nylig at en oljepris på 70-80 dollar
fatet er nødvendig for fortsatt å kunne opprettholde noenlunde
stabile leveranser. Statoil trenger 60 dollar for å kunne betale
investeringene over drifta, og noen prosjekter, som dypvannsoljen i
Mexico-golfen og tjæresanden i Canada krever enda langt mer.
Med dagens dollarkurs er 80 dollar nær
rekordnivået fra i fjor sommer, og utviklinga har allerede
dokumentert at verden ikke kan bære en slik pris, hvis målet er økt
BNP. Den vil tvinge etterspørselen videre ned, med ytterligere fall
i BNP som uunngåelig konsekvens.
Det kan synes som om dødsdansen
allerede er innledet.
Mange
tror at Saudi-Arabia er verdens største oljeprodusent. Saud-Arabia
er verdens størset oljeeksportør. Russland er verdens største
oljeprodusent.
Også utviklinga i Russland viser at
produksjonsfallet som ble innledet i fjor høst fortsetter og
forsterkes, noe som trolig henger mer sammen med prisfallet enn med
politiske beslutninger i Kreml. Ifølge IEA falt russisk
væskeutvinning til ca. 9,9 mill. fat/døgn i desember, det laveste
siden høsten 2005. Også Russland fortsetter å bruke en stadig større
andel av sin olje innenlands.
Ikke mange er klar over at USA fortsatt er verdens klart tredje
største oljeprodusent, og kommer til å fortsette å være det i lang
tid. Der er det orkanene i Mexico-golfen som står for de kortsiktige
rystelsene. Bortsett fra det pendler USAs væskeutvinning fortsatt
stort sett mellom 7,4 og 7,8 mill. fat/døgn. Råoljeutvinninga er
sakte i ferd med å duppe permanent under 5 mill. fat/døgn. Det
langsiktige fallet er irreversibelt, men svært moderat i forhold til
f. eks. OECD Europa.
For 10 år
siden utvant USA vel 8 mill. fat væske i døgnet. Tallet for desember
2008 var 7,6. For 10 år siden utvant OECD Europa ca. 7 mill. fat
væske, i desember 2008 var tallet ca. 4,7.
Dette reflekterer primært
verdenshistoriens verste oljerovdrift noensinne, som har funnet sted
på norsk og britisk sokkel ved hjelp av moderne teknologi parret med
en ressurstenkning fra kapitalismens barndom, med et påfølgende
bratt produksjonsfall som vi nå er inne i, og et katastrofepreget
sammenbrudd som endelig konsekvens.
De politiske konsekvensene av denne
sjølmordslinja har jeg allerede omtalt utførlig, bl. a.
her.
Det er først og fremst USAs groteske
forbruk som medfører at landet er verdens største oljeimportør, med
en importandel på rundt 65 pst. Hver amerikaner bruker dobbelt så
mye olje som hver europeer, og USAs 300 mill. innbyggere forbruker
nesten halvparten av verdens bensin.
Hvis USA hadde nøyd seg med et
forbruk tilsvarende Europas, ville landet fortsatt ha vært til 70
pst. sjølforsørgende. I New York selges bensinen igjen for et par
kroner literen. Dette er hårreisende. Når skal verden innse at det
utgjør en av de aller største truslene mot menneskehetens
oljeforsyning og etter hvert mulighet for å overleve?
