Jeg har en kommentar til siste oppslag
på oljekrisa.no:
"Forklaringen på anomalien finner vi i investeringsnivået på
sokkelen, som økte fra allerede gigantiske 80 mrd. kroner i 2006,
til minst 135 mrd. kroner i 2009, opp 55 mrd. kroner eller nesten 70
prosent på tre år."
Økningen i investeringene har altså vært på formidable 55 milliarder.
Til sammenligning er de totale investeringer i fastlandsindustrien
på noe slikt som 40 milliarder i året (etter det jeg husker).
En slik voldsom økning kan
undergrave fastlands industrien. Det myndighetene gjør i slike
situasjoner er å kutte i statsbudsjettet for å unngå overopphetning
av norsk økonomi. Da kutter feks myndighetene i utgifter til vei og
jernbane.
Dette kunne vi tydlig se i årene før finanskrisen. I både 2007 og
2008 lå oljepengebruken på statsbudsjettet under handlingsregelen (totalt
brukte man ca 30 milliarder mindre på statsbudsjettet av oljepenger
enn det man hadde lov til i disse to årene tilsammen).
Noen bør sette opp en grafisk
sammenligningen mellom investeringene i oljebransjen,
handlingsregelen og statsbudsjett (og også investeringene i
fastlandsindustrien) for tydligere å se denne sammenheng som ingen
ønsker å snakke høyt om.
Hovedmotsetningen i norsk økonomi kan vise seg å gå mellom
investeringer i olje/gass og statsbudsjettet. Istedenfor å bygge
landet bruker vi heller store mengder med arbeidskraft og ressurser
på å bli verdensmestre i eksportoverskudd pr innbygger. (Og det er
vel noe slikt som totalt 200.000 - 250.000 personer som direkte og
indirekte jobber med olje og gass i Norge).
Disse oljeinntekter investeres
deretter i et oljefond i utlandet som brukes til bla å investere i
konkurrentene til norsk næringsliv. Snakk om å spare seg til fant.
Isteden kunne norske oljeinvesteringer ha vært halvert de siste 20
år. Da kunne isteden noe slikt som 100.000 personer ha jobbet med
helt andre ting enn å bygge opp et oljefond i utlandet. Vi kunne de
siste 20 år ha halvert utvinningstakten og likevel hatt både
overskudd på handelsbalansen og overskudd på statsbudsjettet.
Den store oljevirksomheten får også andre virkninger.
Vekslingskursen presses oppover og skaper vansker for
konkurranseutsatt næringsliv. Oljevirksomheten er veldig lønnsom og
presser opp lønnsnivået innefor andre bransjer i Norge (feks for
ingeniører generelt).
Oljebransjen kan betale mer til sine
underleverandører (feks til vekstedsindustrien) enn det annet
næringsliv kan klare, dette vil også være med på å drive opp
kostnadsnivået i Norge.
Norge prøver å bli en
rentenistnasjon. Men tror man virkelig at utlendingene gjennom det
norske oljefondet vil være med på å betale for pensjonene til norske
pensjonister i de neste 100 år? Bygger man jernbane kan man ha glede
av dette i 100 år. Bygger man et oljefond kan dette fordufte lenge
før det har gått 100 år.
Saudi-Arabia har verdens høyeste ungdomsarbeidsledighet. I Norge går
ungdom rett ut på trygd og vi har nå ca 700.000 personer på trygd i
Norge. Intensiveres oljeutvinning i Norge fremover og hvis
oljeprisen stiger enda mer, kan man lure hvordan det vil gå med
konkurranseevnen og økonomien i Norge.
Kombinasjonen av oljeøkonomi og globalisering kan vise seg å være
veldig destruktiv. Eller som man sier: "oljen har den egenskap at
den dukker opp i politisk sett ustabile regimer". Kanskje vil dette
nå inntreffe i Norge.
