Oljekrisa.nos hovedtese er at den galopperende oljeprisen før eller seinere vil resultere i et globalt økonomisk krakk. I skrivende stund synes "før" å være det mest aktuelle alternativet.

I det øyeblikket krakket er her, er høy oljepris ikke lenger noe tema. Da er spørsmålet hvor djup den realøkonomiske krisa vil bli, og dermed hvor langt ned den tvinger oljeprisen. Peak Oil inntrer, ikke på grunn av mangel på teoretisk produksjonskapasitet, men fordi ingen lenger har råd til å kjøpe den dyreste oljen.

Når sjøl Det internasjonale pengefondet IMF uttaler at verden er på randen av et finansielt sammenbrudd, og ledere i USA, G7 og EU ikke har annet å komme med enn nye, tomme proklamasjoner, snakker vi om mer enn skrifta på veggen.

Kapitalismen er på veg inn i en av sine verste kriser noen sinne. Nye finansielle "hjelpepakker" er ikke svar på noe som helst. De er spill for et galleri som er i ferd med å tømmes.

Men sirkuset som nå trolig virker mot sin hensikt kolporteres fortsatt trofast av de kontrollerte systemmediene. Her til lands synes snakkerobotene i NRK instruert til å fortelle folket at en gammel korrupsjonssak i Hydro er den viktigste begivenheten på oljefronten.

Hadde det bare vært så vel.

Framtida lar seg ikke definere ved hjelp av kurvefetisjisme. Olje er ingen egen planet som svever fritt i verdensrommet. Oljedirektoratets datasimuleringer og framskrivinger har vist seg katastrofalt feilaktige i oppgangstider og under relativt stabile produksjons- og leveranseforhold.

Nå truer det kaos Peak Oil-ere har forutsett.

Oljekrisa.no har på grunnlag av tidligere utviklingsscenarier lansert teorien om at Norge kan være netto oljeimportør allerede i 2015. Den er ikke blitt mindre sannsynlig med de dimensjoner som nå avtegner seg.

Men nettoimport fortutsetter for så vidt et visst importnivå, og også det vil være høyst usikkert om 7-8 år. Hva vi egentlig diskuterer, er den økende faren for sammenbrudd på sokkelen som følge av markedskollaps.

Statsministeren spiller i et såkalt "ekslusivt intervju" med VG i helga ned virkninger av en global krise for Norges vedkommende til "noe høyere arbeidsledighet" og "litt mindre lønnsøkning".

Rutinert mediestrategi til kjedsomhet. Gradvis, planmessig tilbaketrekning. Ro ned folket. Lyg mikrofonstativene fulle så lenge som mulig. "Skuta er god rigget for uvær" og liknende tåpeligheter går rett hjem på desken. Men det skinte da igjennom at eksportnæringene kan "få problemer".

Landets desidert største eksportnæring, og næring overhode, er olje- og gassvirksomheten. Norsk samfunnsøkonomi flyter på olje. Oslo børs går opp og ned med oljeprisen. Statsbudsjettet som ble lagt fram for noen dager siden er saldert med 92 mrd. oljekroner.

Mesteparten av norsk olje og gass går til EU. Den største umiddelbare trusselen nå er videre kollaps i oljeprisen som følge av insolvens, finansielt sammenbrudd, manglende betalingsevne - kall det hva du vil - hos kjøperne.

Forhåpentlig skjer det i et slikt sammenbruddscenario også noe med kostnadene, men pr. i dag er det slik at med den oljeprisen vi hadde for 3 år siden, vil trolig store deler av norsk oljevirksomhet være direkte ulønnsom.

Infrastrukturen på sokkelen er gammel, sårbar, dyr og henger sammen. Nedstenginger av ulønnsomme deler kan rive andre med seg.

I takt med utarmingen av oljeressursene er virksomheten blitt stadig mer kapitalintensiv. Å øke utvinningsgraden i feltene er i prinsippet bra, men det kommer ikke gratis. Det handler ikke om "magisk" ny teknologi, men i hovedsak om løpende økt ressursbruk.

Store deler av norsk oljevirksomhet består i dag av å tvinge de siste dråpene ut av langt på veg tømte oljefelt. Små nykommere på sokkelen satser på prosjekter som er marginale allerede ved 100 dollar fatet.

Verden har egentlig aldri hatt råd til de siste tre års oljepris-rally. Katastrofen ble utsatt ved hjelp av stadig større gjeldsberg. Det er i stor grad dette finansturbulensen handler om. Når kruttrøyken (les: kapitallikvidasjonene) har lagt seg, har en verden underlagt nye, stramme økonomiske betingelser kanskje bare råd til den billigste oljen.

Den er ikke norsk.

Tvinges det globale oljeforbruket ned til la oss si 50 millioner fat i døgnet (Peak Oil i krakkversjonen), kommer ikke mange av dem til å være norske.

De årlige investeringene på norsk sokkel har nådd 130 mrd. kroner, dobbelt så mye som for få år siden, da oljeutvinningen var langt høyere, men de gigantiske investeringene klarer ikke en gang å stabilisere råoljeutvinningen. Den synker med 8-10 pst./år.

En investeringsstørke på sokkelen vil være en naturlig følge av et sammenbrudd i oljeprisen. Men den kan også inntre delvis uavhengig av dette, som resultat av et globalt finansielt kaos. Den vil uansett raskt gi seg utslag i akselererende produksjonsfall for oljen, og utflating for gassen.

Vel, det er fortsatt lov å krysse fingrene. Men ikke å være naiv.

Vi sakser fra årets budsjettdokumenter fra olje- og energidepartementet: "I tiden fremover forventer vi å se en viss nedgang i oljeproduksjonen og en økning av gassproduksjonen. Samlet sett ventes en økning i petroleumsproduksjonen de nærmeste årene, og den vil bli liggende på et høyt nivå i mange år."

Dette er et sitat oljekrisa.no lover å ta vare på for framtidig bruk.