Søppelbergets utopi

(26/3-06) Alle synes enige om at kommende energiknapphet er spørsmålet. Det fortvilende, og skremmende, er at svaret gjerne er en ny variant av det gamle ”Goddag, mann. - Økseskaft”. Aldri er det blitt avduket flere skinnende blanke, nye modeller og varianter av evighetsmaskinen enn nå. Den er som kjent en umulighet, da den er i strid med grunnleggende fysiske lover.

Av Jan Herdal

Egentlig er det vel runddansens logiske, og for så vidt kulturelle, sluttpunkt: Oljeæraens søppelberg begynner å avle sine egne utopier.

På NRK Dagsrevyen lørdag 25. mars stod en velmenende person midt oppe i et berg av bygningsavfall og regnet entusiastisk på antall liter etanol som kunne produseres. Isolert sett er regnestykket sikkert riktig. Dessverre representerer det bare en utvalgt sekvens av virkeligheten. Han, som mange andre, gjør regning uten vert.

De ulike former for søppelberg i de vestlige overflodssamfunn er et produkt av tidenes mest gigantiske forbrenning av fossil energi, sterkt konsentrert og lagret i form av hydrokarboner. Når dette forbruket tar slutt, tar også søppelbergene slutt. Syklusen dør av mangel på næring.

Prøver vi å regne ut hvor mye energi som har gått med til å lage søppelbergene, og hvor mye energi som vil gå med til å tappe dem for restverdi i form av noen liter etanol, blir resultatet nedslående. Derfor må vi late som om dette regnestykket ikke fins. Det er utopiens grunnleggende forutsetning.

Vi tar nå til å rote i restene etter menneskehetens største bålfest, som i øyeblikket består av 85 millioner fat olje, og naturgass tilsvarende 50-60 millioner fat olje i døgnet. Det er for så vidt ikke verdiløst, men vi må være klar over at det er dette vi gjør. Også glørne vil slokne. Søppel som råstoff forutsetter det oljeforbruket som alle nå innser er på hell.

Den andre veggen vi vil møte er energiforbruket i selve produksjonsprosessen for ”alternativ energi”. Som det framgår av andre artikler på dette nettstedet, gir framstillingen av ulike energibærere enten null eller til og med negativt netto energiresultat, nærmest uansett råstoff. Det gjelder f. eks. ”alternativ” som etanol og hydrogen.

Av 10 fat olje som utvinnes i verden, går fortsatt trolig så mye som 7-8 til konsum. Dette kan da kalles netto energiresultat. Hydrogen og etanol gir ikke netto energiresultat - tvert imot - de krever mer energi enn de gir.

”Alternativ” av denne typen forutsetter at det fortsatt finnes rikelige mengder primær energi i en eller annen form, som kan omdannes til energibærere med mål å opprettholde den mobile verden. Men om problemet er energiknapphet, som vi i utgangspunktet altså synes enige om, er det ingen løsning å komme med forslag som krever mer energi.

Da har vi begynt å snakke om noe annet, åpenbart uten helt å være klar over det.

I løpet av en generasjon har vi blitt så vant til at det finnes rikelig med energi i en eller annen form at vi rett og slett ikke greier å omstille tankegangen vår til de kommende, nye realitetene.

Verdens problem er en gryende, økende energiknapphet. Mangel på netto, utnyttbar primærenergi. Ikke mangel på energibærere.

Dette må vi innse før vi kan ta fatt på arbeidet med å finne reelle løsninger.