|
Bra statistikk, elendig
prognose
Av Jan Herdal
Publisert 2. august 08
Uppsala Universitet
har publisert en studie av fallrater i norsk oljeproduksjon, forfattet
av Michael Höök og Kjell Aleklett. Studien bygger på tallmateriale fra
Oljedirektoratet. Det betyr at statistikken er god, men prognosene
elendige.
Den delen som
dokumenterer de faktiske fallrater er med andre ord solid og
pålitelig, og den viser at det står alvorlig til.
De store feltene på
norsk sokkel, de fleste oppdaget før 1980, har en dokumentert
gjennomsnittlig årlig fallrate på over 13 pst. siden toppåret. Disse
feltene er nedtappet til ca. 25 pst. av opprinnelig utvinnbart
innhold. I haleproduksjon vil en del av dem forhåpentlig oppvise en
utflatning i fallratene. Forhåpentlig.
Grovt sett kan vi
si at de store feltene på norsk sokkel er gamle, og de mindre er nye.
Studien dokumenterer forbilledlig at de nye, små feltene har en langt
raskere gjennomsnittlig fallrate (over 21 pst.) og dermed langt
kortere levetid enn de store, gamle feltene.
Meget verdifullt,
men:
De færreste,
inkludert rapportens forfattere, synes helt å innse de dramatiske
konsekvensene av denne situasjonen. For å prøve å si det enkelt:
Påbygningen detter før grunnmuren. De nye, små feltene som skulle
erstatte den stadig fallende produksjonen fra de gamle feltene, tømmes
raskest.
Ett enkelt
eksempel: Kristin med bare 30 mill. kubikkmeter utvinnbar råolje er
faktisk blant de større av de nye feltene på norsk sokkel. Feltet som
ble satt i drift høsten 2006, for to år siden, er allerede tappet for
7,4 mill. kubikkmeter, og det til tross for tidvise
produksjonsproblemer.
Dagens
produksjonstakt på over 4 mill. kubikkmeter pr. år gir en r/p på snaut
6 år for de gjenværende 23 millioner kubikkmetrene. Om Kristin i det
hele tatt er i produksjon i 2014, vil den være meget beskjeden.
Omtrent slik vil det være med mesteparten av de nye feltene som er
satt i drift de siste åra.
Så langt, alt vel.
Det er når rapportens forfattere prøver å anslå prognose for framtidig
produksjon fram til 2030 at problemene oppstår. Også her stoler de
nemlig på oljedirektoratets framskrivninger.
Det er det
dessverre liten grunn til, noe oljekrisa har dokumentert til det
kjedsommelige. De verste feilvurderingene de siste 4-5 år er stort
sett knyttet til direktoratets årlige femårsprognoser. Det har ofte
bare vært årsprognosen, presentert i januar det året den gjelder for,
som har hatt realitetskontakt.
Jeg nøyer meg med å
vise til et par artikler om emnet:
Oljedirektoratet nedjusterer som ventet
Fra
forvitringens annaler
Forvitringsbanen,
presentert som det ultimate skrekkscenario for 4-5 år siden, er
allerede uoppnåelig utopi for væskedelens vedkommende. Dagens
fallrater peker mot null væske allerede rundt 2020.
Forvitringsbanen
anslår en samlet olje- og gassproduksjon på 50 mill. Sm3 soe
allerede rundt 2020, tilsvarende 300 mill. fat. Hallo, er det ingen
som ser at dette nå er et mulig best case for oljeriket Norge?
Å presentere en
prognose som anslår 500 mill. fat bare for væskedelen (råolje,
kondensat, NGL) i 2030 tjener ingen annen
hensikt enn å vise at selv med direktoratets rosenrøde framskrivinger
vil norsk oljeproduksjon være redusert til en femtepart om 22 år. Men
- det har dessverre ingen ting med realiteter å gjøre.
Her er min
alternative framskrivning:
Fallraten for
væskedelen av norsk petroleumsproduksjon har ligget på 8-10 pst. de siste tre år. En grundig gjennomgang av
direktoratets faktabase tilsier raskere fall framover.
Men selv dagens
fallrater vil i løpet av få år redusere produksjonsvolumet så mye at
det vil bli umulig, nærmest uansett oljepris, å opprettholde en
letevirksomhet på 30 mrd. NOK i året og investeringer på 120 mrd. NOK,
som allerede i dag er nødvendig, ikke for å øke produksjonen eller for
å få den til å flate ut, men for å prøve å bremse fallet til under 10 pst.
pr. år.
Dagens
produksjonsteknikk krever kort og godt enorm ressursinnsats. Reduserte
investeringer vil raskt medføre enda brattere fall i produksjonen.
Spiralen snurrer fortere mot en sammenbruddspreget utvikling innen en
5-årsperiode, og Norge er netto oljeimportør rundt 2015.
Rapporten finner du
i sin helhet
her.
|
