Det er viktig å være klar over at hva verden nå opplever bare er
starten på ei utvikling. Det er å se på som foreløpige krusninger på
overflata. Den såkalte finanskrisa er et resultat av, og ingen årsak
til denne utviklinga.
I
den alminnelige dagsaktuelle forvirring, med medier fulle av
politisk svada og løgner, økonomisk desinformasjon og håp og
fortvilelse knyttet til feberhete kortsiktige fluktuasjoner, kan det
være nyttig av og til igjen å trekke fram det mer langsiktige bildet.
Det mest troverdige scenariet framstår
som vi veit i form av ASPOs uttømmingsmodell, slik den hver måned
presenteres med eventuelle oppdateringer i
ASPO Irlands og Colin Campbells nyhetsbrev.
Mindre revisjoner skjer med jevne mellomrom, men hovedbildet er
rimelig klart og stabilt.
Det
bør tilføyes at dette er en modell som forutsetter rimelig stabile
produksjons- og leveranseforhold. Den tar ingen høyde for f. eks. et
markedskollaps, og hva det vil måtte medføre av reduserte
investeringer og dermed redusert produksjon. I den seinere tida har
vi fått noen påminnelser om at et slikt er fullt mulig.
Ifølge modellen, sist revidert 9/9 i år,
vil verdens samlede årlige utvinning av olje og gass nå toppen i
2010 med 47-48 mrd. fat oljeekvivalenter/år. Utvinningen vil synke til
vel 45 mrd. fat i 2020, til 41 mrd. fat i 2030, og i 2050 vil den
nærme seg 25 mrd. fat.
Enda alvorligere er situasjonen for verdens viktigste energikilde (og
råvare), oljen. Her skjer uttømmingen enda raskere. ASPO anslår at
verdens utvinning av konvensjonell olje vil falle fra 65 mill. fat/døgn
i 2007, til 62 mill. fat/døgn i 2010, til 54 i 2015, til 47 i 2020
og til 36 mill. fat/døgn allerede i 2030.
Det er langt på veg en halvering i
løpet av de kommende 22 år (og følgelig nesten en halvering av
utslipp av klimagasser relatert til olje i samme periode, uten ett
eneste rensetiltak eller en eneste klimakvote!).
Og for tida vokser verdens
befolkning med 70-80 mill. mennesker årlig. Du må være blind, eller
politiker, økonom eller direktør, for å nekte å se de alvorlige
konsekvensene av denne utviklinga.
Den vil rive grunnlaget bort for
verden slik vi kjenner den.
Kurva representerer det største vendepunktet i den moderne,
industrialiserte verdens historie. Vi vil dykke stadig brattere ned
i den "andre halvparten" av oljealderen, den halvparten da
oljeutvinninga faller irreversibelt.
Allerede i løpet av de kommende 10-20
år vil dette måtte få en helt avgjørende innvirkning på
samfunnsøkonomien. Konsumhysteriet, som
i dag skaper så mange arbeidsplasser, vil tørke ut. Enten vi vil
eller ei, må vi bruke stadig mer av stadig knappere ressurser for å
opprettholde de livsviktige funksjonene i samfunnet.
Til det trengs en
sosialistisk planøkonomi.
Å
låne er å trekke veksler på framtida. Det fins ikke olje til å
innfri de gigantiske, globale låneberga som er opprettet og som
allerede nå skyfles fram og tilbake i systemet av stadig mer
fortvilte "aktører", assistert av stadig mer gjeldstyngde stater.
Hvordan var det egentlig i dag igjen -
gikk børsen opp eller ned? Gikk oljeprisen opp med en dollar, eller
var det ned? Satte sentralbanken styringsrenta opp, eller kansje ned,
med en halv prosent, eller var det null komma fire? Hvor mange milliarder pøste den ene eller andre
staten i forgår, i går, i dag inn i finanssektoren?
Dette flimrende døgnfluebildet er
totalt irrelevant.
Men det er hva politikere orienterer
seg og angivelig "styrer" etter. Derfor fortsetter vi blindt på veg
inn i katastrofen. Ikke ett relevant tiltak er i sikte.
