Britiske myndigheter har
sammen med Statoil og Statkraft bakt verdens største ventebolle. Den
skal angivelig resultere i at verdens største vindkraftprosjekt
påbegynnes på Doggerbank "tidligst" i 2014. Lenge før den
tid må den
norske staten dele ut 8 mrd. NOK til Statkraft.
Og det blir det visst ei råd med,
ifølge Aftenposten. Jeg er for min del ikke imot at Statkraft får
penger, men ikke til å kaste ut gjennom vinduet.
Både NRK
Dagsrevyen med sin toppsak fredag, industriminsteren og
Aftenposten er over seg av
begeistring for "et industrieventyr" som kan gi "svære muligheter"
for norsk leverandørindustri.
Prinsipielt er det naturlig vis bra at
mennesket er optimist, men hvor bra er det å flykte fra realitetene?
Heroisme er vel i prinsippet også beundringsverdig. Litt mindre
beundringsverdig er det med vitende og vilje å føre egne innbyggere
bak lyset.
Med en inngangsbillett på 8 mrd. blanke
norske statskroner er det kanskje ikke så rart at Statkraft får være
med på moroa. Det er ikke mange som kan betale en slik pris.
Det er ikke tilfeldig at nettopp den
britiske regjeringa kjemper om verdensmestertittelen i luftgitar.
Landets aldrende atomkraftverk står fortsatt for 20 prosent av
elkrafta. 6 av de ni gjenværende atomkraftverkene er
under utfasing. Sammen med sterkt
fallende olje- og gassutvinning er dette medvirkende årsak til
UKs raskt økende energigap.
Dette har ført til luftige planer om at havvindparker skal stå for
25 prosent av landets elkraft i 2020. Vindkraft står i dag for bare
2 pst. av UKs elkraft. Hvert eneste år må landet bygge ut like mye
vindkraft som det har akkumulert i løpet av alle år hittil.
Doggerbank er det største prosjektet,
og skal aleine generere 10 pst. av britenes elkraft i 2020. Til en
foreløpig anslått pris av et norsk statsbudsjett - 1000 mrd. NOK.
Vel, vindkraft er det eneste halmstrået
de har å ty til. Blir dette noe av? Neppe.
For det første er det utvilsomt snakk
om meget dyr kraft, sjøl om det klokelig nok holdes kjeft om
prislappen for kundene.
For
det andre er den britiske stat allerede på fallittens rand, med
galopperende statsgjeld, fortsatt resesjon og økende arbeidsledighet,
og et underskudd på 5 pst. på statsbudsjettet. Alle piler peker i
retning av at det vil stå enda svært mye dårligere til i 2014, den
dagen dette luftslottet skal finansieres.
I nøden spiser fanden fluer, er ordet
som faller meg inn. En norsk industriminister som sjøl står foran ei
katastrofal utvikling for offshoreindustrien vil naturligvis leite
med lys og lykt etter "alternativ". Når vindkraft på Doggerbank om 5
år er hva han har å komme opp med, er det dessverre liten grunn til
optimisme.
Hvordan står det
til med vindkraftutbygginga i Europa for tida? Vindkraft har vokst
betydelig de seinere åra, og utgjør nå ca. 4 prosent av total
elproduksjon i EU, men den økonomiske krisa har gått hardt ut over
nye prosjekter.
Vindkraftutbygginga er avhengig av massive støttetiltak fra
regjeringer som etter hvert vil tvinges til innstramminger på
statsbudsjettene som følge av de raskt økende underskuddene. Hvor
sannsynlig er det at regjeringer i en slik økonomisk situasjon vil
være i stand til å mangedoble satsingen på vindkraft?
Jeg er redd vi vil erfare at utbygging
av vindkraft i større skala har robuste økonomier og rikelig tilgang
på annen, billig kraft som forutsetning. Når disse forutsetningene
svikter, svinner også luftslottet.
