Hvor seriøse er "aktørene" i et
kapitalistisk markedsspill? Under arkivrydding kom jeg over
denne linken til et intervju med
OLF-direktør Per Vold publisert 10. august i fjor på OLFs hjemmeside.
"Vi har hatt petroleumsproduksjon i 40
år på norsk sokkel, og vil ha det i minst 40 år til", sier Vold.
Under tittelen "Grunnleggende misvisende": "Gassproduksjonen er
stigende. Samlet olje- og gassproduksjon vil ikke begynne å avta før
i 2015."
For all del. Sveits har hatt skipsfart
i alle år, og kommer sikkert til å ha det også i framtida. Men det
var dette med det "Grunnleggende misvisende".
Ifølge oljedirektoratet passerte samlet
utvinning av olje og gass på norsk sokkel toppen allerede i 2004.
Omregnet til mill. kubikkmeter standard oljeekvivalenter (soe) ser
tallene slik ut:
2004: 264,0
2005: 257,2
2006: 248,8
2007: 238,0
2008: 242,1
2009: 239,4
(Kilde: Oljedirektoratet,
Produksjonstall fra norsk sokkel)
I løpet av årets to første måneder har
samlet petroleumsproduksjon ifølge direktoratet falt med 1,3 mill.
kubikkmeter soe til 42,3, ned fra 43,6 i samme periode i 2009. Vi
skriver 2010, ikke 2015.
Da Per Vold kom med disse uttalelsene,
hadde han historikken til og med 2008. Han hadde også halvårstallene
for 2009, som viste en nedgang på 0,7 mill. kubikkmeter i forhold
til samme periode i 2008.
Både OLF og myndighetene bruker samlet
utvinning for å tilsløre den faktiske tilstanden på sokkelen.
Fallratene, som Vold altså ikke en gang erkjenner, ser ikke så alvorlige ut da. Men det er
det sterke fallet i råoljeutvinning
som er av virkelig betydning.
Gass er langt mindre verdt enn olje, og
må øke minst dobbelt så mye i volum for å dekke opp økonomisk for
oljefallet. Bortsett fra i 2008 ser vi at økningen i gassutvinning
ikke en gang har holdt tritt volummessig.
I 2004 var fordelinga olje/gass 162/78.
I 2009 var den 115/103. I 2010 blir trolig gass større enn olje i
volum, men den er knapt nok verdt halvparten i brutto
førstehåndsverdi.
De grunnleggende data i direktoratets
faktabase indikerer at også gassproduksjonen vil måtte begynne å
synke om få år. Toppen kan meget vel nås allerede i 2011. Fra da av
synker både olje- og gassproduksjonen irreversibelt. Parametrene indikerer videre et
tilnærmet sammenbrudd i oljedelen innen 2015.
OLF og Per Vold
veit utmerket vel at de må hente inn nærmest astronomiske årlige
investeringsbeløp om ikke sammenbruddet skal skje enda raskere.
Derfor: Grunnleggende misvisning. Igjen
og igjen. Bevisst.
Gjennom Konkraft hypet OLF
petroleumsforekomstene i Loften/Vesterålen til 3400 mill. fat
oljeekvivalenter. Det var noe de aldri trodde på sjøl. Myndighetene
har landet på 1200 mill. fat, og trolig er det også alt for mye. Nå
er det Barentshavet og nordområdene som hypes.
Regjeringa hevder å ville framskaffe 10
mrd. ekstra til offshoreindustrien. Statlig støtte av denne typen er
vettug om det er snakk om å overvinne ei midlertidig krise, for å
redusere sosiale skadevirkninger, og ta vare på utstyr og kompetanse
for framtidig bruk.
I en termineringsfase er det bortkasta
penger, omtrent som å pøse stadig nye milliarder skattekroner inn i
SAS. Riktig nok reduseres de sosiale skadevirkningene i en kort
periode, men samtidig hindres en nødvendig omstilling.
Disse pengene ville ha gjort mer nytte
om de gikk til en eller annen form for omstilling, hva det nå skulle
kunne være. Realiteter kan gjøre vondt, dessverre, men de er der,
enten vi vil eller ei. Å stikke hodet i sanden er enda verre på sikt.
