I denne sammenheng er det også på sin plass å vise til Stortingsmelding 38 fra 2004 der det står at selskapene skal ta "tilstrekkelig hensyn til miljøet" og det "særlig verdifulle området". Legg merke til bruken av adjektiver, det er et fint eksempel på politisk svada. Sikkerheten vil nok bli vurdert som "tilstrekkelig" uansett løsning. Og blir det vedtatt at produksjonsplattformen skal bygges i Finnmark, vil nok miljøbetenkelighetene fordampe som dugg for sola.

Funnet av olje på Obesum (Isbjørn) vil, om det er drivverdig, sannsynligvis styrke offshore-løsninga fordi det ligger mye lenger til havs, halvveis til Bjørnøya.

Det er selvfølgelig toskeskap å behandle Goliatfeltet isolert. Før man fatter vedtak om utbygging burde våre nære havområder bli kartlagt for å finne ut om det finnes flere drivverdige felter. Da først har man et ordentlig grunnlag for å fatte vedtak om hva oljen skal brukes til. Men dette perspektivet synes å være søkk vekk i debatten om Goliat.

Derimot råder det en nærmest hysterisk optimisme om framtidige funn. Den krystallkula som kan fortelle om det, finnes ikke. Men helt kunnskapsløse er vi ikke. SINTEF sier at mye av den oljen og gassen som en gang var her, kan ha lekket ut. Og NRK-journalistene Arvola og Palm skrev nylig at "Olje- og energidepartementet mener at det er store sjanser for å gjøre mindre funn i modne områder". Formuleringa er kostelig og bør leses et par ganger.

Modent område betyr for øvrig at man kjenner dets geologiske historie, og at det allerede er etablert en viss olje- og gassvirksomhet der. Her dreier det seg om havområdet utenfor Sørøya der både Goliat, Snøhvit og Obesum ligger. Kanskje er det på plass med litt nøkternhet opp i all optimismen.

Dette fører meg over til det viktigste perspektivet ved olje- og gassutvinning i våre nærområder. For så langt er det drevet rovdrift på norsk (rå)olje. I toppåret 2001 ble det produsert 3,12 millioner fat pr. døgn. I 2007 ble det tilsvarende produsert 2,2 millioner. I de nærmeste årene vil norsk produksjon falle videre, og det er ikke mye galt å si at Nordsjøen er i ferd med å tømmes. Goliat vil for øvrig bidra med 0,07 millioner fat.

Det hører med i dette bildet at prisen på ett fat olje var 20 dollar i 1999. Når dette skrives har prisen passert 100 dollar og nærmer seg 110. Det betyr at man har drevet rovdrift på oljen for å selge den på billigsalg.

Den økende prisen betyr at etterspørselen etter olje øker raskere enn tilbudet. Det betyr at man globalt nærmer seg "peak oil", at den globale oljeproduksjonen nærmer seg et maksimum for så å avta, ganske enkelt fordi man ikke finner nye oljefelter til erstatning for dem som tømmes.

Kanskje burde man tenke over dette perspektivet før man gjør samme tabbe i Norskehavet og Barentshavet som i Nordsjøen, uansett hva som måtte finnes av olje her. Det må være lov og ta nord-norske hensyn, ikke legge seg flat for de globale markedskreftene.

Hvorfor uttaler Arvid Jensen og Sverre Kojedal seg aldri om disse spørsmål i media?

For øvrig, til Finnmark Dagblads orientering, både Goliat, Snøhvit og Obesum ligger i Norskehavet, det siste nesten på grensen, og ikke i Barentshavet.